Ruben Meerman - the mathematics of weigh loss. When you loose weight - where does it go? En fysisk forklaring - men les videre, mennesket er mer enn kjemi og fysikk - vi er biologi!
Dr. Sten Ekberg (en av mine youtube-favoritter innen helsekost) forklarer på en enkelt måte:
Notater:
Fett som forbrennes pustes ut - som H2O.
Fysikk og kjemi har et sett regler, som fungerer i en lab. Biologi har andre regler, og er en kombinasjon av kjemi (hvordan ting skjer) og fysiologi (hvorfor det skjer).
Dr. Sten Ekberg forklarer her enkelt hvordan inntak av næring gjennom en dag påvirker hormonet insulin og lagring av fett (karbon - C, hydrogen - H og oksygen - O) er kjemisk sett det samme som karbohydrater.
Kroppen foretrekker mellom 80 - 100 gr. blodsukker (1 ts). En frokost med korn kan bestå av 600 kalorier, og gjør at insulin produseres for å hente blodsukker og få det inn i cellen - og lagre det som fett. Hormonet insulin regulerer lagring av fett, etter hvordan din adferd er. Insulinet forter seg å lagre det overskytende, og blodsukkeret faller. Nå kan kroppen enten produsere kortisol for å hente fra lagrene, eller den kan lage en craving som får deg til å spise igjen. Blodsukkeret går opp igjen, og før lunsj så har du inntatt mer enn du har brukt. Du har spist 800 og brukt 300. 500 er lagret. Fordi valget av mat trigger insulinet ditt har du i løpet av en dag spist 3000 kalorier, mens du har brukt 2000. Dette er problemet med å spise mellom måltider.
Vi å spise mat med lav glykemisk indeks unngår du å få et svingende blodsukker som fører til produksjon av hormonet insulin - som lagrer energi som fett.
Ved en kopp med bulletproofed coffe, så går du fra 80 til 95 gr. blodsukker. Dette kan du gå på frem til lunsj. Ved å spise en lavkarbo lunsj, så vil det kanskje stige til 110. Kroppen slipper å produsere insulin, og du slipper cravings. Du forbrenner det du bruker.
Det er altså ikke kaloriene i seg selv som er problemet, men hva som hender med dem i forhold til hormonet insulin.
Hormoner endrer adferden til cellen.
Karbohydrater trigger insulin. Cellen lagrer fett når insulin er tilstede.
Fett trigger ikke insulin. Cellen lagrer ikke fett når insulin ikke er tilstede.
Hormon endrer både celle og menneskelig adferd.
Du får insulinresistens.
Keto reverserer insulin resistens - notater:
Når du spiser høy-karbo, så vil blodsukkeret presses opp og insulinet. Høyt og lavt blodsukker hypoglekomi (føling).
Blodsukkeret som sirkulerer i årene er glukose.
Ved hjelp av insulin kan dette hormonet kjøre glukosen inn i cellens glukosereseptorer. Det må være en balanse mellom glukose, insulin og reseptorer. Men når vi øker blodsukkeret med for høye verdier av karbohydrater overbelaster vi pankreas (bukspyttkjertelen). Når cellen er overfylt med glukose, så fjerner den reseptorer - den nedregulerer og vi får en insulinresistens. Når glukosen fortsetter å komme, og pankreas er overbelastet så får man diabetes.
Metafor for insulinresistens:
Det blir som å samle regnvann i 50 bøtter. Du får litt vann i hver bøtte hver gang det regner.
Hvis det regner hele tiden, så trenger ikke 50 bøtter lengre, og du fjerner bøtter (nedregulerer).
- Karbohydrater = høy insulinrespons = høyt blodsukker
- Protein = mild til moderat insulinrespons.
- Stivelsesrestistente grønnsaker har en negativ respons - påvirker ikke blodsukkeret.
- Fett har en negativ respons.
En moderat karbo-diett vil ikke balansere systemet for at leveren skal fungere igjen. Kroppens maskinerei trenger lang tid for å leges. Insulin resistens er årsaken til 90 % av livsstilsykdommer.
En balansert diett er - hvis du vil reparere kroppen:
40 > 30 > 20 gr. karbohydrater om dagen.
En normal person kan ligge på omtrent 70 om dagen for å ha et balansert kosthold.
Ketodiett på lang sikt - er det skadelig? Notater:
Skeptikere: argumentene har ofte ikke fysilogiske forklaringer, men baseres på følelser.
- Fettfobier. Old ideas die hard! Vi vet mer om fett nå enn før.
- Karbohydrater en hovedkilden til energi. Det har vært det for de siste århundrer med innføring av jordbruket, men har ikke alltid vært det. Kroppen brenner det den har mest av - hva som er tilgjengelig.
- Kalorirestriksjon: Kalorier har blitt hovedfienden gjennom introduksjon av prosessert mat (som fører til at vi mister å kunne regulere inntaket av mat gjennom insulinresistens). Når karbohydratinntaket er høyt tvinger du kroppen til å forbrenne karbohydrater. Dette driver en fettlagringsprosess, hvor vi straffer oss selv med trening som forbrenningsmetode av lageret.
- For ekstrem: Når man kaller et lavt karboinntak ekstremt, kan man spørre seg: hva er ekstremt? Vi har byttet ut naturlig mat med prosesserte produkter - det er ekstremt. Som f.eks. i jucie - jucie er ekstremt!
Tygt - ja
Bærekraftig - ja
vektreduksjon - ja
Ikke la det bli religion. Grunnen til at det fungerer for de fleste, er at de fleste er insulinresistente.
Ketose er ingen diett - det er en tilstand:
- Avokado
- Blomkål
- Spinat
- Løk / Purre
- Sopp
- Ruccola
- Jicama
- Asparges
- Brokkoli
- Sweet potato (lilla søtpotet)
Det var mine favoritter ...
Hva er dine?
75 Fett - 20 Protein - 5 Karbohydrater: Prosentvis fordeling av energikilde
Olivenolje
Avocadoolje
Egg
Rømme
Cocoscrem
Linfrø
Nøtter: Walnøtter, Pecan
Sardiner
Villfisk - fet
Beitedyr - fet
