tirsdag 26. februar 2019

2019: Dag 104 :: Endringsagenter

Endringsagent - og en av mine store forbilder når det gjelder endring i forhold til teknologi, er min digitalmisjonvenn gjennom mange år, June Breivik. Hun blogger om digitale endringer i skole, på Tanker, og vi møttes fordi hun innviterte meg til å holde et innlegg om digitale verdener på konferanse i Hordaland i 2007. Denne invitasjonen endret min status som pedagog, og jeg fikk flere invitasjoner og oppdrag. June er en ettertraktet foredragsholder både i Norge, og over hele verden når det gjelder digitale endringer.

Men den største påvirkningen June har hatt på meg er andre enn teknologi. Via facebook og innlegg fra forskning som omtaler helse-, dyre-, og miljøvern har hennes daglige engasjement om en bedre verden for dyr, miljø og mennesker via daglige drypp i flere år gitt gjenklang i forhold til mine verdier. June har på den måten vært et forbilde.

Og June vet hva hun gjør! Hun bruker bevisst digitale verktøy som legger grunnlaget for en massiv deling av kunnskap, som igjen fremmer demokrati og gir et større rom enn før for at revolusjoner kan finne sted - når tid og sted oppheves går alt raskere. Grasrot blir til piksler, og piksler koster ikke noe! Jeg er blitt en del av en kostholds-revolusjon.

Det er en stor fordel å være nysgjerrig, modig og utadvent (mitt livsmotto, etablert fra tiden som konsulent på Thor Heyerdal vgs)! Gjennom June, og mange andre der ute finner jeg meg mer i dypet av meg selv. Takk til deg June for at du er den du er, og at du deler! You make a difference!


mandag 25. februar 2019

2019: Dag 103 :: V for Vegetar!


Det er viktig å finne sitt ståsted - og å bygge sin identitet.
Man endrer seg hele livet.
Samfunnet endrer seg. Folk defineres også i forhold sitt kosthold, og jeg har fra å være helt ureflektert over hva jeg har puttet i kroppen, til de siste 10 år vært "hu på lavkarbo" - hu på diett, og frem til nå plantebasert, og tar et oppgjør i forhold til mine verdier når det gjelder valg i den forbindelse. Mine kostholdsendringer i løpet av siste halvår trenger en status i forhold til identiet. Hvem er jeg nå, når jeg stort sett bare spiser planter?

Ut fra vegetar-definisjonene på Wikipedia, så er jeg en Ovo-pesciterianer - altså en som spiser egg, og fisk i et plantebasert kostohold (den står ikke listet, og blir sånn sett en krysning av to andre). Den morfologiske konflikten i pesci og vegetar kan man lingvistisk sett lett henge seg opp i, men jeg overser den glatt da budskapet i kommunikasjonen er det viktige (altså å kort beskrive sine rammer for valg for inntak av næring). Jeg har spist meg gjennom livet ganske ureflektert, og tenkt at kroppen er en fantastisk maskin som er skapt for håndtere det meste myndighetene og over-jeg't slipper gjennom sin kontroll. Naivt? Ja, absolutt. Så hvorfor velge annerledes nå? Som de fleste andre på plantebasert kost, så er det tre årsaker til at mennesker velger et plantebasert kosthold - enten hver for seg eller sammensatt:
  • Helse
  • Dyrevern
  • Miljøvern
Mitt helseargument: 
Jeg er et produkt av mitt miljø. 
Forvandling er en del av reisen i miljøet. Som normann født med ski på beina, sterkt influert av amerikansk kultur og samfunn, er jeg gjennom livet blitt flasket opp på et vestlig kosthold. Det vokser i tillegg dårlig med grønt her gjennom vinteren, og A4-pakka med familie og barn inviterer mer til kjappe og billige løsninger med hyllevarer fremfor å lage mat fra bunnen av. Unger skal kjøres hit og dit og sunne løsning blir ofte dyre løsninger - tiden er knapp og lommeboka tynn når man starter ut. Dårlige vaner for noen, blir god business andre - den enes død den andres brød! Ungene er ute av redet, og om ikke lommeboka er feit, så kan man prioritere på en annen måte enn før.

Genene (i følge de som forsker på dette), slåes av og på av stoffer jeg konsumerer. Maten jeg spiser avgjør helsen min, og jeg er prisgitt arven av gener og bakteriene fra mine forfedre. Jeg er en stor bakteriebombe (eller bakterie-bølle som min mor ville sakt). Som så mange andre har kroppen min mesteparten av livet som voksen vært inflammert. Fra jeg var i midten av tyveårene til midten av førtiårene var slimhinner betente. Jeg lå på grensen til behandling for svangerskapsdiabetes, og Jeg ble omskolert til nytt yrke på statens bekostning etter flere operasjoner i ankler/knær. Jeg var svært overvektig (40 kg mer enn nå), men fikk etterhvert has på problemene ved å gå over til et lavkarbokosthold. Et forholdsvis sundt lavkarbokosthold varte i 10 år (-30 kg) hvor jeg i de fire siste på lavkarbo utviklet astma - antakelig som er følge av inntak av for mye omega 6 fra prosessert mat og en overdreven bruk av meieriprodukter.

I høst gikk jeg over til et plantebasert kosthold. Til å begynne med ble jeg enda sykere - veldig lungesyk (intoleranse for lektiner mistenker jeg - fra soya og belgfrukter). Så syk at jeg i et desperat forsøk startet på eliminasjons-diett i januar - og ble da helt frisk i løpet av to uker.
Heretter blir det plantebasert - for godt! 

Dyrevern-argumentet: 
Jeg har alltid målt menneskers karakter i måten de behandler dyr på - det er da deres sanne moral og etikk kommer til syne synes jeg. Som et produkt av mitt miljø har jeg ignorert, gravd hodet ned i sanden og levd i konflikt med mine indre verdier. Med hodet i sanden er det ikke så vanskelig. Det føles derfor nå veldig befriende og titte opp, og leve i takt med seg selv. Jeg tror ikke pattedyr er annerledes enn oss mennesker, de er bare formet forskjellig fra oss - og har et annet språk. Når det gjelder andre dyr og insekter, så vet jeg ikke nok, men jeg ønsker dem alt godt og mener de har retten til liv som alle andre levende vesener. Jeg ønsker ikke å bidra til en industrialisert plaging av dyr. Å utsette dyr for plaging og mishandling, samtidig som produksjonen av dem fører til at mennesker utvikler sykdommer som både tar liv og koster samfunnet dyrt i form av livsstilsykdommer virker fullstendig meningsløst.  Det er ikke bare uetisk, det er etter mitt syn samfunnsøkonomisk sett fullstendig forkastelig! At internasjonale og nasjonale myndigheter ikke tar et større ansvar gjør meg egentlig sint og frustrert. 

Miljøvern-argumentet: 
Dersom mitt valg om et plantebasert kosthold, på bakgrunn av de to over nevnte verdivalgene kan bidra til et bedre miljø - lokalt og globalt, så er det en bonus jeg er mer enn glad for å kunne bidra til.  Det å være en del av en kostholdsrevolusjon som ikke bare bidrar til å endrer miljøet, men også måten vi tenker og behandler helse på er kanskje det som motiverer meg og gjør det enkelt å avstå fra tidligere dårlige vaner - som å handle i andre avdelinger enn frukt og grønt på matbutikken. Når jeg velger kosthold som jeg gjør delvis av egoistiske grunner og delvis for å ta en del av samfunnsansvaret med å holde kroppen frisk, så bidrar dette samtidig til det beste for dyrene - og samtidig påvirker  miljøet i riktig retning. Det er en vinn-vinn-vinn-situasjon!

Dette kinderegget av verdivalg knyttet til kosthold gjør dagen mye bedre enn før! 
Mitt mantra Spis deg fri, og løp deg glad kan i realiteten stå alene ved: Spis deg fri og gla'! Men siden jeg fremdeles løper og blir så glad av det - enda gladere enn hvis jeg ikke løper, så beholdes det som en del av min identitet.  Når det gjelder miljøhensyn, så er det så mye man kan bidra med i hverdagen. Jeg som de fleste andre prøver å gjøre gode valg, prøver å lage gode vaner, men det er lett å bli forvirret i jungelen av kunnskap som deles. Det blir derfor viktig å følge kritisk med på forskning, og å dele kunnskapen med andre slik at flere kan dra i samme retning. Det er grasrotbevegelsen som vil gjøre endringer, slik har det alltid vært. 

søndag 24. februar 2019

2019: Dag 102 :: SOS-free eating style

Olive Oil Is Not Healthy - Michael Klaper MD

SOS-free: Salt, oils and sugar ... oh no - not the olive oil too!

Jeg merker at det blir for mye olje i salaten, og at det å lage en vinaigrette bør prøves - bare å gå til innkjøp av sitroner ... 

Vinaigrette: Piskes sammen

1/3 cup olive oil
2 large lemons, juiced (approx 1/3 cup juice)
1 tsp Dijon mustard
1/2 tsp honey (or maple syrup)
1-2 garlic cloves, minced
salt and pepper, to taste

Kilde: https://downshiftology.com/recipes/lemon-vinaigrette/ 

lørdag 23. februar 2019

2019 Dag 101 :: Vegetarpodcast - Switch4Good: How to heal your gut with plant based foods


Det finnes flere vegetarpodcaster: Switch4Good er en av dem. 


Råd nr. 1 for vegetarianere er å innhente kunnskap. Det kan gjøres på så mange måter. En favoritt er podcast. På facebook-gruppen for Bright Line Eating ble det postet et intervju med Susan Peir Tho pson, på Switch4Good. Der ligger det flere intenterresante, og blant dem så kom jeg over denne:

Podcast med Dr. Angie Sadeghi: How to heal your gut with plant based foods.

Notater:

Genetics load the gun - Nutrition pull the trigger

Hvorfor endrer plantebastert kosthold bakteriefloaen.
Introduser planter du ikke har prøvd før.
Trening endrer bakterieflora.
Søvn endrer bakterieflora.
Plantebasert fører til vekttap uavhengig av kaloritelling.

Folk som har problemer med å tape vekt, har ubalanse  (dyspaiosis) i bakteriefloraen.
Serotonin (som knyttes til depresjon) produseres i magen.

Ketose-diett:
Gode bakterier lever på fiber, og dårlige bakterier lever på sukker. På ketose konsumerer du en høy dose fett (20%). Når du spiser mye smør, ost - hva skjer: når du gir mennesker mettet fett, spytter galleblærer syrer og innen to dager ødelegges bakteriefloraen.

Meat/milk diet?
Consider whole food plant based diet.
Øker bakteriefloraen i magen, tilfører mye veske.
Fiber konsumeres av bakterier, og de har enzymer vi ikke har visst om før.
Poteter er helende. Start med å innføre poteter.
Å tilføre probiotika is like throwing sand on the beach.

Veganere har den mest verdifulle dritten.
Det finnes 10 veganske kvinner for hver veganske mann.

Hvordan starter man en overgang til plantebasert kosthold:
Alle slags poteter, avokado, frukt og bær, og hold fibrene til omtrent 50 gram  pr. dag. Tilfør rawfood og belgfrukter etterhvert. Grønt har høy fiber, så start med det som har lavt fiberinnhold så du ikke eser ut. Jo dypere farge, dess mer antioksidanter og mineraler. Ha omtrent 10 farger pr. måltid.

fredag 22. februar 2019

2019: Dag 100 - ned 10 kg :: Feires med boblevann!




Jeg har byttet ut mitt vanvittige pepsimax-forbruk med vann!
To uker helt uten i dag. En erstatning jeg er veldig fornøyd med, er denne daglige 4 dl. flasken med sodastreamet vann tilsatt mynteblader. Nytes før lunsj hver dag på jobben!

Vektnedgang: - 10 kg!


søndag 17. februar 2019

2019: Dag 95 - Prepping


Forberedelse, eller prepping som du så populært heter på norsk i disse dager, er viktig for å få til å lage kjappe måltider. Det gir også bedre oversikt over hva man trenger å bruke opp.
Jeg har aldri kastet så lite mat som etter at jeg begynte å spise hovedsaklig grønt og frukt.

Jeg er også i ferd med å bytte ut plastikkbeholdere med glass. Både av hensyn til miljø, men også fordi jeg synes plastikk i oppvaskmaskinen ikke blir rent - blader fra salat klister seg fast og det må nesten alltid til en runde til med oppvaskbørste før det går i skapet.

Apertina-glassene som jeg kjøper for fetaost sparer jeg på, de er kjekke å bruke til småhakk. Jeg hakker opp det meste, og skreller klementinene.





lørdag 16. februar 2019

2019: Dag 94 - Endelig Taco - med Cashewnøtter



Hva i all verden skal man bruke som erstatning for taco-kjøtt, når man også har intoleranse for belgfrukter? Jepp - Cashewnøtter! Fikk tips på helsekosten om nøtter. Googlet og fant oppskrift på Tasteline.

Etter at jeg oppdaget at jeg ikke tålte mandler og hasselnøtter, så har jeg svært forsiktig med alt av nøtter. Forrige helg testet jeg ut pistasjnøtter, og nå - i jankten på erstatning for kjøtt, så ble det test i går med en håndfull salte cashewnøtter. Det gikk bra - hipp hurra! Botanisk sett er den et frø i Cashew-eple, og full av gode saker:
Cashewnøttene er en naturlig kilde til protein, vitamin B6 og kostfiber. De er i tillegg rike på tiamin, jern, kalium, magnesium, sink, kobber og fosfor. Tjue gram om dagen er anbefalt

250 gr. Cashewnøtter legges i dobbelt så mye vann i en time.
2 avokado deles og moses i 2 ss olivenolje - tilsett en halv hakket chilli
1 lime skjæres i båter
1/agurk skjæres i terninger
1 liten rødløk hakkes

1 ss olje varmes i pannen, og nøttene og tacokrydder stekes i 3 min.
1 dl. vann tilsettes - og alt kokes inn

Serveres med mais, salsa og eventuelt annet av ønskede grønnsaker.
Strø over næringsgjær!

fredag 15. februar 2019

2019: Dag 93 - Næringsgjær :: B-jäst flingor


Når man spiser vegansk, så er det visstnok lurt å få i seg litt B-12 vitaminer.
Etter måling hos lege 5 måneder på den veganske vei, så var det ikke noe mangel på B-vitaminer - eller annet foreløpig. På tross av det, så kan forebygging kanskje være greit, vaffal når det smaker godt i tillegg.

På Veganmisjonen ligger beskrivelse  bav Engevita yeast flakes, med bruksveiledning som jeg kom over på helsekosten i dag (90 kr.)for 125 gr. . Den kan brukes som erstatning for parmesan, som strø på alt mulig - ingen begrensninger. Neste harrytur skal jeg se etter den svenske B-jäst flingor (90 svenske.kr. for 160 gr), som anbefales på Veganmisjonen.

tirsdag 12. februar 2019

2019: Dag 90 - Sodastream og kullsyre


Hvem hadde trodd at noe så godt som kullsyre kunne være sunt?

Kvinner i overgangsalderen som hadde et regelmessig inntak av kullsyreholdig drikke, viste seg å ha en lavere prosent av hjertesykdommer enn andre kvinner som drakk mindre kullsyre, ifølge undersøkelsen.
Jeg har levd uten Pepsi-Max i en halv uke, og er spent på om det vil skje noe spesielt med kroppen min. So far, so good! I tidligere bloggpost fortalte jeg om Charity Water, og mitt bidrag av penger jeg sparer på Pepsi-Max går til etablering av vannbrønner i Afrika.  I forbindelse med at jeg legger opp mitt storforbruk av Pepsi, så har jeg trappet ned de siste par måneder, og fredag gikk nest siste boksen. Siden har jeg drukket resten av lagret med Bris med jordbærsmak, og i går sprettet jeg min første flaske med Sodastream! Jeg fikk prøvesmake hos min venninde Tina for et par uker siden, og det var overraskende godt for en som ikke liker vann engang. Jeg synes vann er nemment og flatt, men med kullsyre i så blir det som en fest å regne!

Og hva er vel bedre da enn når du googler det og finner et utall artikler som sier at det tærer på tenner og at saltet er skadelig. Vås og sludder - ikke farlig, men faktisk sunt for en kvinne i overgangsalder!
Lucky duck me!

mandag 11. februar 2019

2019: Dag 89 - Hermetikkfisk - hvor sunt er det?


Mitt nåværende hermetisert makrellager ... hjelp - er det trygt?

Hvor sunn er egentlig Makrell i tomat?

Prosjektet ProHealthPelagic har analysert blant annet fersk makrell og hermetisert makrell i tomat, og kom fram til følgende:
Konklusjonen er altså klar: Makrell i tomat er kjernesunt. Og har topp kvalitet. Enten pålegget kommer fra frosset eller ferskt råstoff.
– Fet fisk som makrell og sild er en viktig del av et sunt kosthold. I tillegg til de velkjente helsefordelaktig langkjedede omega-3 fettsyrene og vitamin D, inneholder disse fiskene også enumettede fettsyrer, proteiner, di-peptider og frie aminosyrer, understreker Sintef- forsker Inger Beate Standal.
– Anbefalinga fra norske myndigheter er at man skal spise fisk to til tre ganger i uka. Og vi kan altså garantere at makrell i tomat er et utmerket valg i så måte, sier forskeren.
NB! Husk fra forrige post at fet fisk - i forhold til miljøgifter er tryggest om man begrenser seg til en gang i uken.  Uansett, det er godt å vite at maten i seg selv beholder kvaliteten, i hvertfall når det gjelder fisk. I følge undersøkelser så har B- og C-vitaminer en tendens til å forsvinne i oppvarmingsprosessen, så grønnsaker og frukt vil da naturlig miste dyrebare vitaminer.

Men hvordan påvirker emballasjen maten, miljøet - og ikke minst oss?
Bisfenol A (BPA) står på myndighetenes liste over stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø og hvor målet er å stanse utslippene innen 2020. BPA er klassifisert som skadelig for øynene, irriterende for luftveiene, allergifremkallende ved hudkontakt, og kan skade evnen til å få barn. Stoffet kan være hormonforstyrrende og er skadelig for livet i vann.
Jeg har i mange år hevdet at mine utfordringer knyttet til vekt (insulinresistensen) er relatert til hormoner. Det er rett og slett observasjoner gjennom mange år som har ført til denne personlige konklusjonen. Det var derfor veldig greit å få bekreftet det for et par siden:
There is indeed evidence BPA can disrupt the brain and hormonal systems. A 2016 study in the journal Clinical Endocrinology found that BPA may be linked to insulin resistance and obesity in women.
Kilde:  https://www.womenshealthmag.com/food/a19993318/canned-food-safety/

Jeg finner ingen informasjon på nettet om emballasjen til Stabburets Makrell i tomat, og har derfor sendt en henvendelse. King Oscar-makrell, oppgir på sine sider god informasjon og opplyser om at de ikke bruker BPA i sine bokser. I min søken fant jeg en fin mal man kan sende til produsenter. Venter i spenning på om jeg får noe svar fra Orkla - Stabburet ... Svaret postes her, når det er mottatt:

-----
Det skal ikke være lett å være forbruker. 

Kilder for BPA er ikke bare belegget i hermetikken - du får det via; kost (hermetikk og plastemballasje)), kosmetikk, plastprodukter og kassakvitteringer. Kost utgjør minst helsefare, og kassakvittering mest, i følge Folkehelseinstituttet
Men EFSA poengterer at beregningene fra andre kilder som kosmetikk og kassakviteringer er mye mer usikre enn beregningene fra kosten.
Tidligere grenseverdier (før 2015), var på 50 mikrogram pr. kilo kroppsvekt (Er det rart man blir syk?). Fordi de lærdes strides ble det i 2012 bestemt at det skulle settes nye og lavere grenseverdier. Den nye og lavere TDI’en ble satt til 4 mikrogram (4 µg) per kg kroppsvekt per dag.

EFSA har på bakgrunn av undersøkelser med små barn målt verdiene på de som spiste mest, og har konkludert med at det ikke er noen helsebekymring knyttet til inntak fra kost. Men siden vi både spiser, bruker plast og handler i autokassa i butikken og må ha med kvitteringen for å komme ut, så bør totalinntaket begrenses der man kan tenker jeg. Rådene fra Erdetfarlig.no kan være nyttige i så måte. Jeg har fetet ut noen tiltak jeg vil fokusere på fremover.   

Råd og forholdsregler fra Erdetfarlig.no 
  • Du kan ta forholdsregler for å unngå helse- og miljøskadelige stoffer i matemballasje:
  • Bruk emballasjen til det den er beregnet for (som oppvarming, frysing og så videre).
  • Bruk emballasje som er egnet for å komme i kontakt med mat. Se etter glass- og gaffelsymbolet (t.v.) eller tekst som sier at det er egnet for mat.
  • Velg svanemerkede produkter der det er mulig (som engangsservise, mat- og bakepapir).
  • Det kan være lurt å velge glass framfor plast når det er mulig. Plast avgir generelt mer helse- og miljøskadelige stoffer enn glass.
  • Begrens bruken av hermetikk og fast food.
  • Det sikreste er å bruke ferske råvarer og lage maten fra bunnen når det er mulig.
I tillegg - fra UHN:
  • Do not microwave food in plastic containers.
  • Say no to receipts when possible.
  • Never give a child a receipt to hold or play with.
  • Wash your hands before preparing and eating food after handling receipts.

Som en konklusjon av de øvrige betraktninger kan man si at en en boks makrell i tomat i uken er innafor, og at denne begrensningen først og fremst ikke gjelder emballasjens innhold av BPA, men miljøgiftene i den fete fisken i seg selv. Videre - bytt ut plast med glass, og vask hendene etter butikkbesøket dersom du bruker ubetjent kasse - eller behold likegodt hanskene på i vinterhalvåret ...






søndag 10. februar 2019

2019: Dag 88 - Villfisk


Hvorfor jeg går over til kun villfisk - og hvor får man kjøpt det?

Jeg var på den lokale Spar-butikken for noen dager siden, og spurte i ferskvaren hva de hadde av villfisk bak disken. Da fikk jeg beskjed om de ikke hadde noe - det var svært sjelden vare, og at alle butikker stort sett kun solgte oppdrettsfisk. Jeg synes jo dette var merkelig, da jeg har fått googlet meg frem til at Skrei og Kolje i butikkutsalg i Norge er villfisk - samt Makrell og Sei, når det gjelder fet fisk. Jeg har også konkludert med at fet fisk skal man ha ikke mer av enn en gang i uken - pga. miljøgifter:
En person på 70 kilo har etter et måltid på 185 gram oppdrettslaks nådd maksverdien av miljøgifter hun kan tåle, hvis hun ikke skal ha større risiko for å pådra seg helseskader senere i livet, ifølge rapporten.
Da kan hun ikke spise noe annet resten av uka som kan inneholde miljøgifter, som for eksempel annen sjømat, melkeprodukter eller kjøtt.
Skal vi tro rapporten tåler et barn på 35 kilo bare 90 gram fet fisk i uka, om barnet ikke skal risikere å få problemer med å få barn som voksen.
Så i BLE-ånd, blir det et fiskemåltid fet fisk i uken (185 gr. = 6.5 oz). Fet fisk er den maten som inneholder mest miljøgifter (!). Hvem hadde trodd det?

Jeg har spist mye makrell i tomat hele livet,  periodevis får jeg dilla og den kan vare i flere uker. Så i tillegg til at jeg har fått i meg miljøgiftene fra fisken (som jeg i følge norske kostholdsråd fra 2014 kunne spise masse av (opptil 1,3 kg laks f.eks.), så kommer i tillegg problemer med miljøgiftene fra hermetikken fisken leveres i. Er det rart man blir frisk når man slutter å spise dette da?
Eg berre spyr ...




fredag 8. februar 2019

2019: Dag 87: Chiamatcha-pudding med Yokos og frukt


Frokostgrøten min med ris og Yokos har vært en midlertidig løsning som BLE-frokostgrøt. Årsaken til midlertidig er at jeg føler risen fungerer som vomfyll, og jeg ønsker jo helst næringsrik mat. Samtidig så prøver jeg ut Macha-te om dagen, og har allerede bestemt meg for å bytte ut Matcha med kaffe - mye mer antioksidanter og fremdeles koffein (30% vistnok).

I går ble jeg oppmerksom på (plukket opp dette i forbindelse med intervjuet SPT hadde forfatteren for boken 31-day Food Revolution), og kom over en artikkel på forskning.no som belyser arsenkonsentrasjonen i risprodukter  . Flere forskere peker på at grenseverdiene vi har for opptak av uorganisk arsen er for lave - matindustrien er (selvfølgelig) uenige. Jeg velger å være skeptisk til matindustrien, og har aldri vært særlig begeistret for måten ris får meg til å føle meg etter inntak (stinn). Smaken er nøytral, så det er nok mest konsistensen den gir i retter som jeg liker (god tyggemotstand og absorberer væske). Økologisk eller villris gjør ingen forskjell. Det kommer ofte av at risen dyrkes i områder hvor det tidligere har vært bomullproduksjon, og sprøytemiddelrester fra denne produksjonen ligger fremdeles i grunnen og tas opp i dyrkingen. Arsen er kreftfremkallende og verstingen på produktlisten er riskaker (dobbelt så mye som i grøtris f.eks.). Jeg kjøpte min første pakke her om dagen, og det blir nok den siste. I Sverige anbefaler helsemyndighetene rett og slett og ikke gi riskaker til barn. Så mitt daglige inntak av ris opphører umiddelbart.  Ris med måte heretter altså.

På bakgrunn av dette helseriset, fortsetter jakten på en god BLE-frokost, og i min Matcha-boble tenkte jeg det ville være gøy å prøve å lage en matcha-chiapudding. Et google-søk bekreftet at jeg ikke er den eneste som har tenkt den tanken. Jeg bruker forholdet fra BLE Support Senter som et utgangspunkt for første forsøk:

CHIA-MATCHA-PUDDING MED YOKOS OG FRUKT
Chia kan telle som korn (BLE) dersom den lages som en pudding: 1 oz. chia seeds soaked overnight with 4 oz. almond milk and 2 oz. water to make a chia seed pudding.

  • 4 oz kokosmelk
  • 2 oz vann
  • 1 ts matcha
  • 1 oz chiafrø
Kok opp vann og la det avkjøle seg, før du tilsetter matcha som røres inn.
Hell matcha-te'n i kokosmelken og tilsett chiafrøene. La det svelle 10 min, før du rister litt rundt på frøene og setter i kjøleskap over natten. På morgenkvisten rører jeg inn dette i puddingen:

  • 3 oz banan 
  • 2 oz hjemmelaget yokos
  • 0,5 oz panneristede gresskarfrø
  • 3 oz frukt (eplebiter eller bær)
  • toppes med kaneldryss

Dette fungerte helt greit, men i neste forsøk prøver jeg å blande en linfrø-puddingen med yokos direkte før jeg setter den i kjøleskapet over natten, slik at det går kjappere å sette sammen retten på morgenkvisten.

torsdag 7. februar 2019

2019: Dag 86 - Urban podcast


Iwanttogarden.com :: free

31. day food revolution!

1/3 of our kids are doomed to get diabetes. We have the capacity with our food choises to change this. The book is all about actions. 4 stages of the journey:
  1. detoxify
  2. nutrious
  3. gather (build your tribe), 
  4. transform: be a part of the world to transform for the better - to help climachange, to help create a system for change 
In your power, you can:

  1. Eat less meat (saves a lot of water)
  2. Go plant based 
What makes the book uniq: 
  • Action - in every chapter
  • Look at food personally, socially and systemically: what you eat becomes you, but impact everybody - the food culture harm itself
  • Tell how you can participate to heal the culture

Food 1.0: Survival - stop hunger
Food 2.0: Commerce - unfortinately corrupt
Food 3.0: Health


The book will help you to be true to your values, and help you navigate your relationships. How can you eliminate some of the worst defenders. Use glasscontainers instead of plastic. How to eat more vedgebels. The human and social dimention of foods. Be a souce of health.

One of the epidemics of the modern world is lonelyness. How can we gap this with food? Creating web connections, and conversation about what matters.

Patterns: creating the habits and the structure is the best use of willpower

Your past is the author of most of the choises you make
Your habits are the author of most of the choises you think you make

Make the choises concious to enable you to get the result what you want in your life:
- what you shop
- where you shop
- what you buy
- who you eat with
- what you eat

Take a look at your vision for dreams: where children can play happily, where people are healty and live long. We realize its a gap, and I would say that each of us can contribute. Be the change. We can shift from being active consumers to be active participants. Something we create. Declare yourself a food revolutionary, and join me!







onsdag 6. februar 2019

2019: Dag 85 - Golden milk



My new favorite milk - Golden Milk.



Jeg kjøpte ferdigversjonen, men den var dyr, så hvorfor ikke bare lage sin egen?
Jeg har brukt Stevia, siden det er godt for magen og ikke gir noen blodsukkerstigning.


mandag 4. februar 2019

2019: Dag 83 - Faste



  • Friends, familiy and community
  • Meditation
  • Fasting


3 elementer til god helse som alle religioner inneholder. 






FROKOST: 
  • G:  4 oz grøtris
  • P: 4 oz melk, 2 oz yoghurt, 1 oz rista gresskarfrø
  • F: 3 oz banan  +  3 oz eple/bær

LUNCH: 
  • P: 2 oz fetaost
  • V: 6 ounces grønnsaker av spinat, ruccola, gulrot og kålblanding, purreløk, jicama, og agurk
  • F: 3 oz druer og 3 oz klementin
  • F: frø 0,5 oz 

MIDDAG:
  • P: 4 oz reker/fisk
  • V: 12 oz suppe på kraft av rekeskall - med: blomkål og brokkoli
  • F: 2 oz Lettrømme

søndag 3. februar 2019

2019: Dag 82 - Hjemmelaget Yokos - forsøk 4


Ny oppskrift på hjemmelaget Yokos!

Du trenger: 

  • 5 oz - ca1/2 boks Synnøve Gresk Yoghurt (fungerer som probiotika - levende bakterier)
  • 2 bokser Änglamark Økologisk kokomelk 
  • Agave-sirup (som prebiotika - mat til bakterier)
  • 5 glass (desinfiserte) - jeg bruker tomme Apertina fetaost-glass
  • varmekabler på gulv

Oppskrift - pr. glass: 
  • 5 oz kokosmelk
  • 1 oz Gresk yoghurt
  • 1 ts Agave-sirup
Fremgangsmåte: 1 glass gir 3 porsjoner (6 oz pr. glass) :: 1 porsjon = 2 oz ferdig Yokos
  1. Desinfiser glass i ovnen på 100 grader i 20 min og avkjøl dem
  2. Hell på 5 oz kokosmelk i hvert glass
  3. Tilsett 1 oz Gresk yoghurt (ca. 1 stor ss) i hvert glass
  4. Tilsett 0.2 oz Agavesirup (1 ts)
  5. Rør godt rundt
  6. Sett lokket løst over (skal ikke skrues på - må ha lufttilgang)
  7. Sett glassene i en boks på varmekabler i 24 - 48 timer (test til ønsket syrlighet - 36 timer var passe for meg)
  8. Rør rundt og sett i kjøleskap (holdbar i minst en uke - kanskje lenger ...)
Hvorfor ny modifisering av min hjemmelagede Yokos - og hva er endret?
  • Porsjonstørrelsen
  • Mat til bakterier - Agavesirup
Porsjonstørrelsen: 
Flere før meg har eksperimentert med å lage hjemmelaget yokos. Jeg følger derfor deres råd (trenger ikke feile der noen har gjort det før), og bruker økologisk full fat kokosmelk (Änglamark) og en gresk yoghurt - Synnøve's. Bakterieveksten har vært vellyket så langt, så jeg fortsetter med disse to.
I følge BLE's support-senter, så slåes det fast følgende når det gjelder mengde:

Legg til bildetekst
Coconut yogurt is a bit trickier. Any kind of yogurt, dairy or non-dairy, counts as a protein (yes, even if it has very little protein in it). As such, coconut yogurt counts as a protein. The amount depends on whether the yogurt is made with full-fat coconut milk (at about 550 calories per cup), or other kinds of coconut milk (Silk has a brand of unsweetened “coconut milk” in a carton that has 45 calories per cup). Generally speaking, a serving of yogurt should have about 80-230 calories in it, so figure out the serving size for your particular brand. So Delicious has a store-bought unsweetened cultured coconut milk product (it’s basically a yogurt), and 8 oz. would be a 100-calorie serving. If you make yours at home, you’ll have to gauge based on the ingredients you put in it.
Kilde: https://support.brightlineeating.com/i-love-all-forms-of-coconut-which-of-them-can-i-actually-eat/ 

Mat til bakterier: 
Jeg brukte først tagatesse. I ettertid, i forbindelse med studier av tarmbakterieflora, så har jeg valgt å bruke Agavesirup, av flere årsaker:

  • Den er økologisk
  • Den blandes lett ut i kald mat
  • Den har en lav GI
  • Bakterier vil elske den
Det fine med bruk av søtning i dyrking av yoghurt er at bakteriene spiser opp dette når de formerer seg, slik at det ikke stort igjen når yokos'n er ferdig fermentert. 


lørdag 2. februar 2019

2019: Dag 81 - Matintoleranse, pollenallergi og astma :: Hvordan reversere din astma?



Brev til min spesialistklinikk for behandling av astma - sendt i kveld: 

Hei og takk for telefonsamtale sist tirsdag,hvor jeg avbestilte time hos dere torsdag fordi jeg ved å følge noen steg - tilsynelatende så langt, har klart å reversere min astma som jeg har slitt med de siste 4 år. Som avtalt, så sender jeg over en beskrivelse av hva jeg har gjort, hvis noen skulle være interesserte i hva og hvordan jeg gikk frem. I tillegg deler jeg litt av min frustrasjon omkring det å være pasient med disse utfordringene. 

Jeg er svært fornøyd med mottakelsen jeg har fått hos dere de to gangene jeg har vært der, så frustrasjonen er knyttet til systemnivå - ikke klinikken direkte. Dyktige leger, hyggelig personell -  blitt vel tatt i mot og dere har vært uklanderlige innenfor rammene dere har som lunge- og hjertespesialister. Det jeg ser i etterkant er at oppfølgingens fokus ble å behandle symptomene, og ikke årsaken - og det er kanskje helt naturlig når problemet ikke har sin opprinnelse i lungene eller hjertet - men i magen? 

Etter vårt første møte, ble jeg sendt hjem med inhalator og medisiner som ga meg en mye bedre hverdag, og var svært glad for det (og for ikke å glemme, takknemligheten over å bli sett og hørt). Jeg fikk beskjed om at jeg måtte finne ut selv hva jeg reagerte på, som forårsaket slimproduksjon i lungene. Nåla i høystakken - jakten var i gang!

Som "ny" astmatiker er det mye å sette seg inn i på egenhånd - altfor mye etter min erfaring.  Som pasient så resignerer man først (jeg gjorde det hvertfall), helt til man blir så syk at man blir tvunget til å finne årsaken for å få luft rett og slett. I mellomtiden  mottar man behandling for sine plager og symptomer. Dette medfører ikke bare kostnader for samfunnet (medisiner - fravær (i det minste mentalt fravær - man møter men er syk) fra jobb etc. som heller kunne vært brukt på forebyggende opplysning og en oppfølging av de dette gjelder), men er fra myndighetenes side i min øyne å svikte en stor gruppe pasienter. 

Når alle prøver (piket- og blodprøver, røntgenbilder av lunger etc.) er normale, men pasienten fremdeles er syk, så burde man aller helst vært henvist videre til klinisk ernæringsspesialist på intoleranser, hvor man fikk veiledning gjennom en liknende prosess som jeg har beskrevet i vedlegget - eliminasjonsdiett, komponentanalyser etc. Dette ville vært et "lite" grep, med stor effekt på mange tror jeg. 

Jeg har meldt meg inn i NAAF, men heller ikke der finner jeg god nok informasjon om hvordan man selv skal gjøre dette (eliminasjonsdiett). I tillegg må man (mens man er syk), ved siden av jobb og alt annet ha overskuddet til gå igjennom denne materien selv.  Redningen ble juleferien nå, uten de store planlagte selskapene, og funnet av et amerikansk nettsted: https://drjockers.com/10-steps-heal-asthma-naturally/  

Opplysende informasjon er det minste man burde tilby oss tenker jeg - et nettsted eller en folder hvor det henvises til en detaljert "prosedyre" for hva?-, hvem?-, hvordan?- og hvorfor?  og når? Vi trenger noe å "holde i", når vi går hjem fra dere - overlatt til oss selv. Gid dere lot dere (eller noen relevante andre) inspirere av Dr. Jockers!

Så, på tross av hyggelig mottakelse og god behandling av symptomer så håper jeg nå altså at jeg slipper å se dere igjen :) Jeg er spent på pollensesongen som kommer i år, om det vil gjøre en forskjell. Jeg aner ikke - har ingen å spørre egentlig heller føler jeg. Jeg antar at jeg vil reagere på pollen som de siste årene, men håper at jeg ved å ha avdekket noen intoleranseverstinger kanskje vil være bedre rustet. Frem til da og foreløpig så er jeg altså astma- og medisinfri - og det er SÅ HIMMELSK DEILIG :) 

Med ønsker om en god uke til dere på klinikken <3 - se vedlegg eller gå til mitt arbeidsdokument for prosessen min - Mind-map: https://www.mindomo.com/mindmap/10-steg-for-reversere-astma-9969c825c8074e34a41458cd43dcfd1c