2019: Dag 103 :: V for Vegetar!

Det er viktig å finne sitt ståsted - og å bygge sin identitet.
Man endrer seg hele livet.
Samfunnet endrer seg. Folk defineres også i forhold sitt kosthold, og jeg har fra å være helt ureflektert over hva jeg har puttet i kroppen, til de siste 10 år vært "hu på lavkarbo" - hu på diett, og frem til nå plantebasert, og tar et oppgjør i forhold til mine verdier når det gjelder valg i den forbindelse. Mine kostholdsendringer i løpet av siste halvår trenger en status i forhold til identiet. Hvem er jeg nå, når jeg stort sett bare spiser planter?

Ut fra vegetar-definisjonene på Wikipedia, så er jeg en Ovo-pesciterianer - altså en som spiser egg, og fisk i et plantebasert kostohold (den står ikke listet, og blir sånn sett en krysning av to andre). Den morfologiske konflikten i pesci og vegetar kan man lingvistisk sett lett henge seg opp i, men jeg overser den glatt da budskapet i kommunikasjonen er det viktige (altså å kort beskrive sine rammer for valg for inntak av næring). Jeg har spist meg gjennom livet ganske ureflektert, og tenkt at kroppen er en fantastisk maskin som er skapt for håndtere det meste myndighetene og over-jeg't slipper gjennom sin kontroll. Naivt? Ja, absolutt. Så hvorfor velge annerledes nå? Som de fleste andre på plantebasert kost, så er det tre årsaker til at mennesker velger et plantebasert kosthold - enten hver for seg eller sammensatt:

• Helse
• Dyrevern
• Miljøvern

Mitt helseargument: 

Jeg er et produkt av mitt miljø. 

Forvandling er en del av reisen i miljøet. Som normann født med ski på beina, sterkt influert av amerikansk kultur og samfunn, er jeg gjennom livet blitt flasket opp på et vestlig kosthold. Det vokser i tillegg dårlig med grønt her gjennom vinteren, og A4-pakka med familie og barn inviterer mer til kjappe og billige løsninger med hyllevarer fremfor å lage mat fra bunnen av. Unger skal kjøres hit og dit og sunne løsning blir ofte dyre løsninger - tiden er knapp og lommeboka tynn når man starter ut. Dårlige vaner for noen, blir god business andre - den enes død den andres brød! Ungene er ute av redet, og om ikke lommeboka er feit, så kan man prioritere på en annen måte enn før.

Genene (i følge de som forsker på dette), slåes av og på av stoffer jeg konsumerer. Maten jeg spiser avgjør helsen min, og jeg er prisgitt arven av gener og bakteriene fra mine forfedre. Jeg er en stor bakteriebombe (eller bakterie-bølle som min mor ville sakt). Som så mange andre har kroppen min mesteparten av livet som voksen vært inflammert. Fra jeg var i midten av tyveårene til midten av førtiårene var slimhinner betente. Jeg lå på grensen til behandling for svangerskapsdiabetes, og Jeg ble omskolert til nytt yrke på statens bekostning etter flere operasjoner i ankler/knær. Jeg var svært overvektig (40 kg mer enn nå), men fikk etterhvert has på problemene ved å gå over til et lavkarbokosthold. Et forholdsvis sundt lavkarbokosthold varte i 10 år (-30 kg) hvor jeg i de fire siste på lavkarbo utviklet astma - antakelig som er følge av inntak av for mye omega 6 fra prosessert mat og en overdreven bruk av meieriprodukter.

I høst gikk jeg over til et plantebasert kosthold. Til å begynne med ble jeg enda sykere - veldig lungesyk (intoleranse for lektiner mistenker jeg - fra soya og belgfrukter). Så syk at jeg i et desperat forsøk startet på eliminasjons-diett i januar - og ble da helt frisk i løpet av to uker.
Heretter blir det plantebasert - for godt! 

Dyrevern-argumentet: 

Jeg har alltid målt menneskers karakter i måten de behandler dyr på - det er da deres sanne moral og etikk kommer til syne synes jeg. Som et produkt av mitt miljø har jeg ignorert, gravd hodet ned i sanden og levd i konflikt med mine indre verdier. Med hodet i sanden er det ikke så vanskelig. Det føles derfor nå veldig befriende og titte opp, og leve i takt med seg selv. Jeg tror ikke pattedyr er annerledes enn oss mennesker, de er bare formet forskjellig fra oss - og har et annet språk. Når det gjelder andre dyr og insekter, så vet jeg ikke nok, men jeg ønsker dem alt godt og mener de har retten til liv som alle andre levende vesener. Jeg ønsker ikke å bidra til en industrialisert plaging av dyr. Å utsette dyr for plaging og mishandling, samtidig som produksjonen av dem fører til at mennesker utvikler sykdommer som både tar liv og koster samfunnet dyrt i form av livsstilsykdommer virker fullstendig meningsløst.  Det er ikke bare uetisk, det er etter mitt syn samfunnsøkonomisk sett fullstendig forkastelig! At internasjonale og nasjonale myndigheter ikke tar et større ansvar gjør meg egentlig sint og frustrert. 

Miljøvern-argumentet: 

Dersom mitt valg om et plantebasert kosthold, på bakgrunn av de to over nevnte verdivalgene kan bidra til et bedre miljø - lokalt og globalt, så er det en bonus jeg er mer enn glad for å kunne bidra til.  Det å være en del av en kostholdsrevolusjon som ikke bare bidrar til å endrer miljøet, men også måten vi tenker og behandler helse på er kanskje det som motiverer meg og gjør det enkelt å avstå fra tidligere dårlige vaner - som å handle i andre avdelinger enn frukt og grønt på matbutikken. Når jeg velger kosthold som jeg gjør delvis av egoistiske grunner og delvis for å ta en del av samfunnsansvaret med å holde kroppen frisk, så bidrar dette samtidig til det beste for dyrene - og samtidig påvirker  miljøet i riktig retning. Det er en vinn-vinn-vinn-situasjon!

Dette kinderegget av verdivalg knyttet til kosthold gjør dagen mye bedre enn før! 

Mitt mantra Spis deg fri, og løp deg glad kan i realiteten stå alene ved: Spis deg fri og gla'! Men siden jeg fremdeles løper og blir så glad av det - enda gladere enn hvis jeg ikke løper, så beholdes det som en del av min identitet.  Når det gjelder miljøhensyn, så er det så mye man kan bidra med i hverdagen. Jeg som de fleste andre prøver å gjøre gode valg, prøver å lage gode vaner, men det er lett å bli forvirret i jungelen av kunnskap som deles. Det blir derfor viktig å følge kritisk med på forskning, og å dele kunnskapen med andre slik at flere kan dra i samme retning. Det er grasrotbevegelsen som vil gjøre endringer, slik har det alltid vært.