Etter 46 dager med studier av Bright Line Eating, så har jeg kommet til oppgjørets time. Skal jeg bli en BLE'r ?
Som en Bright-lifer, så skal man ikke bare følge matplanen men også meditere, fylle ut en sjekk-liste, planlegge mat på forhånd (alle måltider for neste dag) og lage en takknemlighetsliste hver dag/kveld - og bli en del av et samfunn hvor man søker støtte. Dvs. at man må melde seg på en BootCamp (hvis ikke får man ikke tilgang til nettsamfunnet), eller en 14 day challenge. Disse kursene koster flesk (4000 for BootCamp). Det koster også en viss sum i året, for å være en Bright-Lifer (altså at man får være med i nettsamfunn hvor man får coaching ( i lukkede facebook-grupper).
Jeg har kommet til konklusjonen at mine behov nå ikke samsvarer med å melde seg p bootcamp eller annet. Men jeg kommer til å følge både den amerikanske og den norske gruppen, for å få med meg nyheter og happenings - og hva som måtte komme av freebees. I tillegg er det et mål å fortsette å løpe og trene redcord, på tross av store utfordringer med astma dette siste halvåret. Her med en artefakt jeg prøvde ut for et par dager siden, som virkelig setter forfengeligheten på prøve ... Jeg fikk noen blikk etter meg der jeg sprang ... Men det funket - jeg fikk luft! :D Slik kan man jo se ut, så hovedmålet blir å gjøre jobben som egentlig skulle vært gjort for to år siden - eliminasjonsdiett! Jeg kommer tilbake til dette i ny post. Først en oppsummering av min BLE-fordypning denne julen.
Stælken Tranberg
Jeg startet dietten (å følge linjene), omtrent samtidig som jeg bestilte boken. Jeg meldte meg på den norske mini-pakken, men brukte angreretten etter bare noen dager, fordi jeg følte innholdet der fokuserte på vaner og rutiner som jeg allerede har innarbeidet gjennom lavkarbo-livsstil gjennom 10 år. Så hadde jeg litt flaks med at Susan Peirce Thompson startet en video-serie Reboot Rezoom, med diverse webinarer inkludert, for å få folk gjennom julen og for å rekruttere til nye kurs for de som har falt av lasset. Den norske Spis deg fri, hadde også en opplegg gjennom julen nå for å holde folk i handa gjennom utfordringer knyttet til mat og kultur i denne høytiden. Dette har blitt bakgrunnen for min intensive innføring. Her er mine tanker omkring mine behov og hva BLE tilbyr - og hva jeg velger fremover for 2019!
Reboot :: Rezoom:
De siste dagene har vært lærerike, i forhold til å forstå prosessene som skjer når man sprekker.
Etter 10 år på lavkarbo, så vet jeg at sprekkene kommer i ny og ne. Samtidig så vet jeg at jeg klarer å dra meg inn - uten support fra et samfunn. Isolatøren har blitt en følgesvenn jeg har en grei dialog med - if you cant beat them, join them. Jeg vinner som regel diskusjonene. Derfor har jeg også klart å holde vekten - litt opp og ned noen kilo, slik vil det nok alltid være. Perfeksjon er ikke tilgjengelig som SPT sier.
Nå har jeg fått noen tips om andre teknikker å bruke i denne prosessen som gjør at jeg kanskje vil klare å få toppene og dalene litt mykere - og på et nivå over panikk- og faresonen. Øvelse gjør mester, og det gjelder å lære av situasjonene. Jeg skal være snillere med meg selv - behandle meg som en god venn. Sist det sprakk var i september, da jeg gikk på en ostepop-smell. Ostepop i helgene som kos, samt noen bursdager med begrenset utskjeielse - opp 5 kg på fem uker. Jeg ble hekta! Jeg fikk dratt meg inn igjen i slutten av oktober, og unngikk helt What the hell effekten. Heldigvis! Det er fint å ha fått noen termer/ord for disse prosessene som jeg kjenner så vel.
Til å begynne med, så kunne alle melde seg på Reboot - Rezoom kurset. Jeg vurderte dette, men så ble det trukket tilbake. BLE-gjengen hadde konkludert med at dersom man ikke har vært på BootCamp først, så får man heller ikke Rezoome. Det er jo noe logisk med det, og de har sikkert rett i at det er lurt, og det er selvfølgelig et velvalgt salgsargument.
Bright lines:
BLE har klare grenser.
- Ikke sukker (ikke noe søtt - enten det er suketter eller andre søtstoffer)
- Ikke mel (ikke noen typer mel)
- Bestemte mengder (veie maten i ounces)
- 3 måltider om dagen
FINE LINE EATING - MINE MODIFISERTE LINJER:
Ikke sukker: Dette er ikke nytt for meg, har avstått fra sukker i mange år - minst 10, med noen unntak. Det som derimot er nytt er at alle andre søstningsstoffer skal ut. Jeg kommer til å fortsette å lage min Aronia-saft (full av antioksidanter) med tagatesse/sukrin. Dette er ikke noen trigger for meg, og derfor heller ingen . Saare i forhold til avhengihet. Saften brukes som "medisin" hvor jeg tar et par dl. - nesten hverdag til å skylle ned tilskuddene mine med (Vitamin D3, Curruculumn og krom (som jeg forøvrig er spent på om jeg kommer til å trenge når dette nye kostholdet gir resultater). Jeg holder på å trappe ned på Pepsi-Max som jeg har drukket i mange år. Nedtrappingen er ikke pga. sukkeret eller søtstoffet (jeg er ganske overbevist om at jeg ikke får dopaminsvingninger av disse eller endret tarmflora), men er mer irritert over vanen jeg har tillagt meg - som jeg ønsker å være fri fra (har bestandig handlet disse for å få redusert utgiften). Jeg trapper også ned på suketter i kaffen - sager benet sakte av ... Jeg drikker kaffe fordi det er sunt, og synes ellers at smaken ikke er så veldig god, men ok. Jeg kommer nok også til å bruke søtningsstoffer dersom jeg finner at fordelen er større enn ulempen - som f.eks. når jeg skal ut og høste av naturen har å by på - jeg fikk tross alt en super bok av sønnen min i bursdagsgave. Rakk akkurat å få satt noen fioler i isbiter som skal brukes til nyttårsaften nå i mineralvannet, før høsten ebbet ut.
Ikke mel:
Mel er ikke noe problem - den er bright og har vært det siste tiår, med unntak av noen forsøk med forskjellige meltyper. Jeg har kjent på kroppen at jeg ikke tåler dette og har gitt bort melposene hver gang - you name it, I tried it! Dette er også min største trigger på avhengighet, og jeg føler jeg har den under stålkontroll. Det er lett, rett og slett fordi jeg blir syk (svamp-lunger) og uvel (stinn og oppblåst) av mel.
Bestemte mengder:
Når det kommer til mengder, og på dager uten lang løping så følger jeg planen ganske så nøyaktig (så nøyaktig man kan som fersking vel og merke). Det hender jeg går på smell fordi jeg har misforstått noe i matplanen - som f.eks. at potet er grønnsak (det regnes som frokostkorn). Jeg trodde det ville bli et ork å veie maten, men tvert imot så er det en befrielse å vite at mengden gjør meg mett og gir meg nok næring - at jeg ikke trenger mer. På grunn av trening, eller andre spesielle happenings, så vil komme til å f.eks. bytte/flytte frukt fra et måltid til et annet (som f.eks. dersom jeg skal spise i selskap hos andre - da tar jeg frukten som er der, istedet for å spise kake - eller tar med selv dersom det ikke er tilgjengelig). I tillegg, så skal det nevnes at jeg noen ganger vil komme til å droppe måltider for å bevisst legge inn faste. Se blogpost med Dr. Valter Longo. Det er også han som inspirert meg til å bli Pesciterianer.
Pesciterianer:
I tillegg til disse 4 linjene, så endres kosten fra lavkarbo med prosessert mat, til å bestrebe meg på å bli pesciterianer. Denne vrien er primært knyttet til utfordringer med astma, hvor det i mitt tilfelle anbefales å kutte ut meieri-produkter, egg, og alt av prosessert mat. Allergi-prøver gir ikke svar, så da må jeg finne hva som trigger immunsystemet selv. Samtidig, så er det å få i seg nok C-vitaminer viktig i forebygging av astma, og det var en utfordring på lavkarbo-dietten. I tillegg, så er det oppdaget en ny form for allergi på 90-tallet (som knyttes til en del lunge-problemer). Man tror at prosessert mat kan forårsake og utløse astma. Jeg ser ikke bort fra at dette kan gjelde meg. Det er uansett ikke noe positivt med prosessert mat sett i et mikronæringsperspektiv, så hvorfor ikke bare droppe det?
I tillegg vil jeg kutte ned på kjøtt - av to grunner. Den ene er at veldig mange helseproblemer knyttet til aldring har sitt utspring i inntak av kjøtt. Det andre er at kjøttindustrien er motbydelig og til å miste matlysten av - enkelt og greit. Datteren min går foran, og jeg etter henne.
Jeg drikker fremdeles melk til frokost (men ser etter løsning). Har prøvd flere forskjellige typer melk, men de smaker høgg. Det er også mange typer melk/mat jeg ikke kan spise, fordi jeg får astmaproblemer (av det meste som krysser i tabellen på pollen - fra februar til september).
Matplanen:
Når det gjelder matplanen, så er det mye mat jeg ikke kan spise pga. kryssallergi.
Det fører til at jeg blir å bytte ut noen protein-bolker, med grønt som er fylt med essensielle aminosyrer. Disse - BREMS - har jeg skrevet en egen bloggpost om - Proteinmengde pr. dag.
Planlegging - veien til suksess er gode vaner:
Som nevnt i går, så har oppfølgingen av planleggingen vært en utfordring for meg, og det fører til mer stress enn ro synes jeg. Jeg har ikke problemer med å planlegge at jeg har mat tilgjengelig til neste dag (kjøleskapet er fylt med grønt). Jeg har allerede innarbeidet gode vaner med å ikke spise mellom måltider, ikke spise etter kl. 6 osv. Jeg føler at jeg har gode vaner som ikke vipper meg av pinnen i så måte, selv om de ikke samsvarer med BLE sine.
Journalføring:
Jeg vil journalføre måltidene mine her på bloggen. Til dette bruker jeg Myfitnesspal for logging av næring, trening (Garmin Connect og Strava) og vekt. BLE legger ikke opp til å telle kaloirier, men siden jeg trener mye (har nesten alltid gjort det), så er det viktig å passe på at man får i seg nok næring. Det vil Myfitnesspal hjelpe meg med. Denne vil alltid ligge nederst i blogposten - etter refleksjoner og notater. Myfitnesspal vil være journal og bloggen en refleksjonslogg - samlig av oppskrifter, ressurser og annet som måtte dukke opp å være til nytte for meg selv eller andre på denne nye veien mot å spise seg fri og å løpe seg gla'.
Så kort oppsummert:
- Jeg er ikke en Bright-lifer i dag: fordi jeg ikke følger systemet (kursene, meditering, planlegging, sjekkliste osv.)
- Jeg er en Fine-lifer, fordi jeg følger en justert egen versjon av de fire linjene: ikke sukker, ikke mel, 3 måltider pr. dag og bestemte mengder (veiing av maten).
Nysgjerrig, modig og utadvendt er mitt livsmotto, så 2019 - bring it on!
Meny for nyttårsaften - i spedd en 6 km rundt Dalen som gikk strålende uten LungPlus (4 plussgrader):
