Jeg har modifisert denne fra oppskrift på Matprat.no.
Milde moses, den ble så god at man skulle tro den var laget av erkeengelen Gabriel selv. Derav navnet - ble helt salig her ....
Du trenger:
200 g frisk sjampinjong
30 gr. tørket shitakesopp
2 stk finhakket gule løk
2 båter finhakket hvitløk
1 ss olje eller og en ssplantesmør til steking
3 ss Helios grønnsaksbuljong som blandes ut i 2,5 dl vann (eller selvlaget grønnsaksbuljon)
2.5 dl. shitakesoppvann
2.5 dl. steinsoppvann (eller bare vann hvis du ikke har)
3 dl gryr
2 ss soyasaus - smak til
smak til med salt og pepper etter behov
en dasj sukkerlikør for farge hvis du ønsker
Lag saus:
Legg den tørkede shitakesoppen i vann - 2.5 dl .
Kutt opp sopp, finhakk løk og hvitløk.
Fres aromasopp og løk i en kjele med smør og litt olje, til det har fått en gyllen farge.
Hakk opp shitakesoppen, og tilsett (spar vannet)
Krydre med salt og pepper.
Ha i soppvann, buljongkraft og kok inn til du får en saus med passe fin og tykk konsistens.
Kjør i blender til jevn saus.
Rør inn en pakke gryr.
Smak til med soyasaus, og eventuelt salt og pepper.
Man kan påvirke levealder med kanskje 10 år (i forhold til dagens forskning), i forhold til måten vi lever på.
Metformin markedsføres under handelsnavnet Glucophage, er den første medisinen for behandling av diabetes type 2, spesielt hos personer som er overvektige. Hormesis - What doesnt kill you, makes you live longer: biologisk stress (f.eks. trening, sult, inntak av planter som har vært utsatt for stress (Xenohormesis): dersom man utsettes for motgang aktiviser gener som påvirker levealder. Resveratrol: et molekyl som aktiverer sertuin 1. Dersom du inntar det som kosthold må du ta det sammen med mat for at det skal ha effekt - f.eks. med yoghurt. Sirtuin 1:Sirtuin 1, også kjent som NAD-avhengig deacetylase sirtuin-1, er et protein som hos mennesker er kodet av SIRT1-genet. SIRT1 står for sirtuin 1, og viser til det faktum at sirtuin-homologen i gjær er Sir2. SIRT1 er et enzym som deacetylerer proteiner som bidrar til cellulær regulering. Enzymer er maskiner som endrer våre proteiner. NAD: Nikotinamid - et kosttilskudd med vitiamin B3. NAD avtar ettersom du eldres, men du kan påvirke dette selv med trening, og kalorirestriksjoner (faste). Da vil nivåene øke. NAD vil f.eks. kunne påvirke idrettsprestasjoner fordi det øker vekst av blodårer. Inflammasjon slår av gener. Veksthormon: Dyr med lave nivåer av veksthormon lever lengre - mindre vesener lever lengre. Man får tiden til å gå saktere, men det vil ikke slå på livsforlengende gener. Hormonbehandling (testestoron f.eks.) gir deg tilbake det tapte, men får deg ikke til å leve lengre. Aldring: Er det cellenes evne til å lese DNA? Analogien er en DVD, den digitale informasjonen (DNA). I et fossil være det være tilgjengelig i millioner av år. Lesingen, epicgenomet, er analog informasjon (en kasett). Analog suger, og halvparten av kroppen vår består av analog informasjon som i løpet av tiden ikke klarer å lese av DNA-informasjonen. Cellene glemmer hvilken type celle de er. Hvis DVD skrapes, kan vi reparere den. Den epigenetiske klokken, kan vi reboote - og cellen vil huske hva den skal gjøres. De sitter der som zombier. Inflammasjon er et problem. Vi har medisiner som kan ta livet av disse cellene). Eyeduna: Aldring i øyet. Forsøk med reversering av nervene i øyet på mus, som har blitt reversert. Doxycyclin: et antibiotika. Vi legger genet i øyet, og gir musen Doxycyclin i tre uker, og den slår på genetene, så tar vi det bort igjen. Vi vet ikke svarene enda, og vi vet ikke hvor mange ganger vi kan kan pushe resett-knappen. Folk som lever lenge (til 100), dør raskt, og koster samfunnet 1/3 del. The internet age of anti aging. Fremtiden ser lys ut. Vi lever i fremtiden nå. George Church: har vist at man kan editere det menneskelig genet, for en svært lav pris. Vi kan ikke bare redigere, men skrive genet. Vi kan kurere genetiske sykdommer. Man kan teoretisk gjøre folk mer intelligente (men de kan dø av kreft neste uke), men det mest interessante er at vi kan gjøre folk resistante mot f.eks. HIV og hjerteproblemer. Det finnes gener i dyr som gjør at de lever mye lengre (hvaler - 200 år). Hvordan reversere aldring selv:
Genterapi (for å miste synet)
Spis mindre og ikke så ofte. Det er ikke så viktig hva du spiser, men når du spiser - to timersvindu, økte leveprosenten med 30%. Spis variert.
Kom deg opp: tren kondis og musklatur. Alt er bedre enn ingenting.
Vær lykkelig - mindre stress og mindre inflammasjon hjelper. Vi vet ikke hvorfor lykke forlenger livet. Finn noe som gir mening i livet.
Jeg har latt meg inspirere av Nøttesteken fra Matprat.no (uten tranebærene), og har hentet litt her og der fra andre oppskrifter.
Du trenger:
30 g tørket steinsopp eller annen tørket sopp
2 stk rødløk
2 stilker stilkselleri (stangselleri)
2 ss olje
2 båter hvitløk
150 g risottoris
5 dl grønnsakbuljong (utblandet)
presset saft av en halv lime
200 g aromasopp
100 g mandler
100 g pistasjnøtter
50 g valnøtter
8 aprikoser
125 g Go vegan smøreost
1 ss BBQ-saus
3 ss gjærflag
2 ss knuste linfrø + 6 ss vann (som eggerstatning - settes
2 ss friske urter (f.eks. rosmarin, timian, salvie og/eller persille)
1 ts salt
½ ts kvernet pepper
Bløtlegg tørket steinsopp i litt kokende vann. Sett til side (og ta vare på vannet til soppsausen).
Finhakk rødløk og stilkselleri. Finhakk hvitløk.
Varm en vid kjele med litt olje og fres løk og selleri til det er mykt og blank. Ha i hvitløk og la den frese med et minutt.
Tilsett ris og la den frese med til den begynner å «poppe». Press lime og ha i.
La den bløtlagte soppen renne av seg i en sil og hakk den grovt. Rør soppen inn i risen. Varm grønnsaksbuljongen og tilsett i risen litt etter litt, mens du rører godt mellom hver gang. Fortsett å spe til risottoen er kremete og risen er al dente (fortsatt har litt tyggemotstand). Ha risottoen i en arbeidsbolle, rør inn smøreosten og avkjøl helt.
Skjær soppen i skiver. Hell soppen over i risottoen og trekk pannen av platen.
Rist mandler og pistasjnøtter i en tørr stekepanne, og knus dem grovt sammen med hvalnøttene.
Bland nøttene, gjærflak, eggerstatning og finhakkede urter inn i risottoen. Smak til med salt og pepper.
Hell blanding i brødform, og bruk en skje til å jevne ut overflaten. Dekk formen med aluminiumsfolie og plasser den midt i ovnen på 180 °C i 45 minutter. Fjern folien og stek videre i ytterligere 15 minutter.
Ta formen ut av ovnen og la den hvile på rist i 10 minutter. Bruk en skarp kniv og skjær rundt kanten på formen for å løsne steken. Hvelv den på et fat og løft formen forsiktig av. Pynt med friske urter.
Jeg laget denne dagen før dagen jeg skulle bruke den, og stekte den først i 45 min og lot den stå kaldt til dagen etterpå. Så satte jeg den inn i ovnen i 30 min til på dag 2.
Del opp løk og rosenkål i en liten ildfast form
Hakk opp tomatene i mindre biter
Hakk opp nøtter i mindre biter.
Bland alt sammen, tilsett urtekrydder og legg en ss. smør på toppen.
Sett i ovnen på 180 grader i 15-20 min.
Pynt med granateple på toppen før servering.
Oppskriften er basert på min egen Frokostgrøt og krydderinspirert av Matprat sin Eplegløgg, samt min venn Tina innspill til enkel mos (knus eple og varm det i kjelen).
Det er siste jobbdag før juleferien, og hva er vel bedre enn å gå inn i ferien med en juledessert. Den minner om mammas Tilslørte bondepikermed sine lag på lag. Siden jeg spiser antiinflammatorisk lager jeg en sunn vri med uten korn, uten soya, uten sukker, uten animalsk protein - med frø, frukt, granateple, yoghurt og julekrydder som garnityr. Her gjelder det å få i seg så mye næringsrik mat som mulig, og mat som ikke er triggere for inflammasjon.
Vi ender altså da opp med Tilslørte julenisser!
Frukten mikses til mos i mølle og tilsettes krydderet.
Settes på svak varme og trekking mens du blander resten:
Youghurt-blanding - 1 porsjon:
5 ounce kokosyoghurt med noen dråper karamell-stevia
1 ss knuste linfrø - røres inn
Ønsker du en større porsjon og mer næringsrik yoghurtblanding kan du tilsette en halv avocado (eller en liten banan) og en kiwi som du rører inn i yoghurten. Knus den gjerne med gaffel, slik at du beholder fibrene så mye som mulig. Du kan servere denne som et måltid i seg selv, den metter godt.
Komposisjon - lagvis:
1 porsjon yoghurtblanding (som over)
1 porsjon fruktmos (ca. 3 ounce - eller et halvt eple og en halv klementin)
Denne var nydelig. Inspirert av Vegansk potetpai.
For meg som ikke spiser hvite poteter, så er squash blitt en favoritterstatning. Spesielt god blir den i air-fryer. Det hjelper også for å kutte ned steketiden. Det som virkelig gjorde susen i denne gratengen var blandingen av gryr, kokoskrem, gjærflak og cashewnøtter. Det ble en kremete og fløyelsmyk konsistens som sammen med råvarene ga en herlig smak. Det blir ikke siste gangen denne går i ovnen!
Du trenger:
1/2 flaskegresskar
1 japansk søtpotet
1 gul løk
2 grener grønnkål
60 gr. cashewnøtter
2 båter hvitløk
1 ss gjærflak
2 stenker selleri
1 Gryr (raps og kokos-fløte)
2 dl. kokoskrem
Oppskrift:
Squash-terninger fra et halvt flaskegresskar - stekes i air-fryer på 180 grader, i 2 * 5 min
1 Japansk søtpotet (lilla), rives med ostehøvel til tynne skiver, og stekes i air-fryer i 3 min på 170 gr..
2 båter hvitløk og 60 gram cashew-nøtter kjøres i mølle til finhakket.
1 løk - hakkes
2 grener grønnkål - fleines for blader som rives i mindre biter
Stekes i panne til det begynner å brunes.
Hell på 1 dl vann og la det surre litt før du tilsetter 3 dl Gryr og 2 dl kokoskrem.
Rør inn 1ss. gjærflak, sammen med nøtte- og hvitløksblandingen.
Hakk opp et par stenger med selleri og la det surre med.
Press over en halv lime og la det surre litt til mens du peprer og salter litt (jeg brukte Carlic & Thyme fra Nicolas Vahè).
Legg squash i bunnen av ildfast form, og hell over fløteblandingen.
Toppes med de nystekte japanske potetflakene.
Poteter - i alle varianter - er slimdannende, derfor har jeg hatt behov for noe som kan erstatte disse og et flaskegresskar på Asiabutikken skulle være inngangsporten til redningen. Jeg har nå spist flaskegresskar i over en uke - har fått helt dilla. Så enkelt, så godt! De kan kuttes og moses, bakes og syltes, rives rå og spiraliseres og ja ... jeg vet ikke hva. Næringsrik, antiinflatorisk og lav på karbohydrater er de også - GI på 51.
På bildet over har jeg skåret båter av et halvt Hokaido-gresskar (lite halloween liknende gresskar) kjøpt på den lokal spar-butikken. Båtene ble tilsatt litt avokado-olje og ble krydret med salt, pepper og spisskummin (setter en spiss på squash). 200 grader i ovnen i 30 minutter. Noe nærmere pomes frites kommer jeg nok ikke - det var nydelig!
Dette er min erstatning for potet fremover! Skal lure på hvordan de blir i en air-fryer? ...
Bilde kommer ... har ikke testet denne enda - står for tur i julen :)
1 cup cashew-nøtter, eller annet ønsket nøttesmør
1 cup raspet gulrot
1/2 cup eplesyltetøy
1/4 maple sirup
1 vispet egg (eller eggerstatning)
1/2 tsp bakepulver
1/2 cup raspet usøtet kokos
1/2 cup hvite chocolate chips
1/4 cup rosiner
Forvarm ovnen til 180 C.
Smør inn en ca. 22 cm * 22 cm panne og dekk med bakepapir
Rør sammen de første 6 ingrediensene, og tilsett de 3 resterende til slutt.
Hell i form, og bak i 25 - 30 min, eller til gylden.
La den kjøle av, og del i 9 biter.
Hell over skjokolade på toppen eller annen ønsket topping.
Av Franz Eugen Köhler, Köhler's Medizinal-Pflanzen - List of Koehler Images, Offentlig eiendom, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=255445
Magrupper, som det heter på norsk - eller food families på engelsk er viktig å kjenne til når du prøver å definere dine intoleranser. Søker du på youtube på matgrupper får du treff på grupper av elegante spisebord med tilhørende stoler. Googler du matgrupper vil du få opp noen få kategorier. Det beste treffet fant var på en astma- og allergiklinikk fra USA - . De har flere klinikker spredt utover landet. Her finner du liste over de forskjellige matfamiliene!
Matfamilier jeg nå klok av skade holder meg unna, for å unngå slimdannelse i lungene:
PEA (LEGUME OR CLOVER) FAMILY: Peanuts, Peas (green, field, black-eyed), Beans (navy, lima, pinto, string, soy, etc.) Less important are licorice, acacia and tragacanth.
GRAINS (CEREAL OR GRASS) FAMILY: Wheat, corn, rice, oats, barley, rye, wild rice, cane millet, sorghum and bamboo sprouts.
Disse to gruppene er store, og berører et daglig norsk kosthold ganske radikalt. Jeg har hatt en flørt med ris de siste ukene, men det har ført til ny murring i lungene - ikke noe dramatisk, men nok til at jeg føler meg syk hver natt spesielt - og hvis jeg legger ut på løpetur. Det hender jeg går i noen feller, som f.eks her for en stund siden når jeg fikk det for meg at bambusskudd var fint å ha til middag i en rett. Det endte med en følelse av å ha spist en iberia-snegle, og jeg forsto litt for sent at dette var i familie med gress - et googlesøk ga raskt svaret. Note to self - no more bamboo! På listen i kornfamilien står noe så fremmed som tragacanth - tragant på norsk. Hva i hampen er det da? Jo, i følge wikipedia så snikes dette gummiaktige stoffet fra erteblomstfamilien inn i marsipan og annet - med betegnelsen E413! Også jeg som hadde tenkt å unne meg litt marsipan til jul ... Den røyk den - jaja, like greit, det er jo fullt av sukker og ikke bare det - de lager såpe av dette også. Fysj! Er det rart man reagerer på prosessert mat? Her gjelder det å spise så rent som mulig, ikke vaske munnen med såpe ... selv om noen kanskje vil hevde at det også trengs en gang i blant ...
Kutt bunter av blomkålen, og kjør de i mikroen i 2 min for å dampe de av litt.
Bruk foodprosessor og kutt opp blomkålen til blomkålris - hiv også hvitløken i.
Ha risen i en stickyfree stekepanne, sammen med en hakket løk.
Tilsett 3 ts smør, og bland inn mens det surrer - tilsett grønnsaksbuljonpulveret og kvern over litt pepper. Ha også i annet krydder om ønsker (jeg hadde i noen skvetter fish sauce).
Jeg stekte også noen aspargues, litt paprika og halv liten boks vannkastanjer.
I tillegg stekte jeg et halvt flaskegresskar, krydret med salt, pepper og spisskummin.
De fleste som strever overforbruker i en eller flere områder: for mye hus, for mye fremkomstmidler eller for mye underholdning.
Når du blir samboer, lev av en inntekt. Lev av den enes, og spar på den andres. Da kan sparingen brukes til nedbetalinger eller sparing til andre ting du trenger uten at du må ta opp lån.
Kjøp alltid din bil med cash! istedet for å betale ned et lån, sett av penger hver måned til din neste bil. Du vil da bestandig få en bedre bil neste gang du kjøper bil.
Hver familie burde sette opp en forbruksplan: list opp månedlig utgifter ut. Dersom dine utgifter er større enn inntekter, så må revurdere hele din livsstil.
Dersom du kan gjøre en ekstra nedbetaling hvert år, vil du betale ned raskere enn forventet.
Ta aldri en jobb kun for pengene skyld. Velg en jobb som betaler regningene, og som gir deg mening utover det å kunne betale regningene.
Du er aldri så fattig at du ikke har råd til å gi til andre!
Hva har disse tre til felles: Diabetes (2), insulin resistans og vektnedgang - fellesnevner er hormoner:
Insulin: responderer til blodsukker - hver gang blodsukkeret øker, øker insulinproduksjonen. Vi ønsker å ha lav insulinproduksjon. Man kan være insulinresistent i muskler, og i lever. Under trening blir musklene mer insulinsensivite. Hovedårsaken til insulinresistens ligger i leveren. Trening gjør ingenting for å redusere insulinresistensen.
Kortisol: stresshormon - responderer til stress og øker glukoseproduksjonen og glukose igjen stimulerer til insulingproduksjon.
Veksthormon: muskelbyggende, og øker metabolismen (forbrenningen). Vi ønsker å øke HGH (Human Growth Hormone)
Prinsipp 3:
Aerob trening 60% (puls på ca 130) - kan holde på i timesvis: Du bruker oksygen i et tempo hvor kroppen holder følge, du får ikke syre, du kan puste rolig, prate, og stresser ikke kroppen - den er i balanse. Kroppen brenner fett. Gåturer, eller veldig lett jogg, hagearbeid etc. Kortisol er lik null.
Anaerobik 60 - 80% (130 - 160)- mer enn en time - kroppen brenner glucose, du får syre og musklene svir ( mer 30 min). En stressende situasjon som kan gi fitness-fordeler, men i forhold til overvekt, eplekropp etc. så har disse for høyt kortisol og insulinnivå, og disse vil ikke ha fordeler av aktivitet med høy puls - det gjør situasjonen verre. Du produserer glukose og kortisol så fort du begynner å pese, og blir veldig sulten etterpå. Mange overspiser etter trening, og legger på seg. Kortisolproduksjonen pågår lenge.
Intervalltrening - HIIT: 95 + > % - 2-3 min: 30 sekunders intervaller hvor du kjører på opp til makspuls. Løp kanskje 4- 6 30 sek. drag hvor du øker slik at de to siste når makspuls. Øker i løpet av sekunder en enorm mengde veksthormon (3-400 %) og metabolismen. Varer i 48 - 72 timer etterpå. Kortisolproduksjonen er veldig kort.
Trening 3-6 dager i uken - lavt til moderat. Energisk nivå vil ikke hjelpe deg, tvert i mot.
Ikke tren rett etter et måltid, det er å be om trøbbel.
Fokuser på Aerob og HIIT: sykling, gåing, svømming, trappegang ... Jogging med forbehold om at du kan snakke i setninger. 30 - 90 min, eller så lenge du ønsker. Ikke tren hver dag.
HIIT: 2 - 3 ganger i uken
Trimsykkel: spinn i 30 sek og ta pause
Løping: lett jogg under 120 i puls, finn en bakke og kjør til makspuls, og du er ferdig. Jogg lett tilbake.
Burpis
Vekter - til du ikke orker mer
Motstandstrening
Kombiner med lavkarbo-diett.
Målet er ikke å brenne kalorier, men å få kroppen i balanse.
Lavkarbo og periodisk faste fører til redusert insulinnivå i lever.
6 FORDELER MED TRENING:
Caloriforbrenning som reduserer insulinnivå, og balanserer mellom feeding og fasting.
Blodsirkulasjonen øker. Høyrere slagvolum ved trening, bare ved å gå.
Detox
Hormoner. Veksthormoner
BDNF (nye synapser i hjernen). Trening hjelper mot demens, og gjør deg til en bedre lærende.
Faste er det motsatte av å spise.
Når du spiser går insulinet opp, og gir kroppen instruks om å lagre fett.
Når du ikke spiser, faller insulinnivået, og kroppen får beskjed om å hente fra lagrene.
Problemet oppstår når matingen foregår hele tiden mens du er våken.
På femti-tallet var en 12-timers faste vanlig.
16 timers faste, og 8-timers spising - et 8.timers fastevindu, 5 dager i uken er en vanlig inndeling.
20-timers faste med 4-timers vindu - 3 dager i uken.
24-timers - (egentlig 23 timer faste og 1 time spising)
Vi prøver å unngå to dagers faste, fordi du ikke får maksimum ut av fasten. Kroppen går over til å brenne fett etter to dager, og sulten avtar. Det blir lettere og lettere for hver dag. På dag 5 er sultfølelsen helt borte. Man taper 0,5 pound fett pr. dag. Man mister mest vann. To dager faste pr. pound fett.
Vannfaste - kun vann.
Tørrfaste - ingen ting (Ramadan).
Fettfaste - trigger kroppen til å brenne fett (bulletproofted kaffe, bacon, avocado)
Noen sier at tea er ok, men uten sukkererstatninger.
Noen sier kaffe med litt fett/krem i ikke påvirker insulinresponsen.
Vi er ikke purister, vi er praktikere, så hvis det virker ok på noen så er det ok - vil vil bare ha resultater og vi tillater også buljong på lengre faster.
En av mytene med faste er at forbrenningen skrus av og går inn i sparemodus.
Dersom du f.eks. går ned på kaloriinntaket og øker aktivitetene så vil du gå litt ned i vekt, men nå et platå og gå opp i vekt. Dette er fordi kroppen er smart. Du bruker mindre energi, du er kald, sulten og og elendig, og vekten kommer tilbake.
Faste har den fordelen at kroppen skifter energiforbrenningen - går over til å brenne fett. Basismetabolismen holder seg stabil med faste fordi man skifter mellom å forbrenne nylig inntatt mat og lager. Du begynner å brenne av lagrene, og hormonene påvirkes av insulinet. Adrenalin går opp, veksthormoner forbereder kroppen på å ta inn friske proteiner (de gamle brukes under fasten).
Det er derfor folk føler seg bra når de faster. De første gangene suger, men kroppen blir vant til det, og vant til å bytte energikilde. Faste handler ikke om kalorier, men om insulinkontroll.
Andre fordeler er autofagi (nobelprisen 2016) - nedbryting av proteiner som er gamle og ubrukelige. Mellom 16 - 24 timer bryter man ned proteiner. De brytes ned som energi, og når man spiser igjen, erstattes de med nye friske. Sykdommer (altzeimer f.eks.) kommer av disse avfallsstoffene.
En gang i året bør man kanskje ta en storrengjøring og faste, slik at kroppen får rengjort seg.
Antiinflamtoriske, leddsmerter og vektproblemer kan løses ved faste. Det er ikke noe galt i å faste litt før store begivenheter, du vil kanskje føle deg bedre. Mange tenker at dette er tabu, og blir sett på som en slags anoreksia, men dette er det helsegevinst i. Leger vet dette, og forteller folk å faste stadig i behandlingsøyemed.
Når insulinet er høyt kan du ikke lagre fett. Dersom du spiser hele tiden, lukker du døren til lagret kroppsfett. Hele poenget med faste er å la insulinnivået droppe slik at du kan brenne lagret fett. Dersom du spiser 1000 kalorier kjøtt og 1000 kalorier brownies, så vil disse forbrennes forskjellig. Man kan derfor ikke telle kalorier. Spiser du brownies, vil insulinnivået bli skyhøyt, i motsetning til kjøtt.
Oppnår man fettforbrenning mellom måltider med redusert kaloriinntak eller keto-diett - 4-6 timer mellommåltider?
Lavkarbo, keto har begge tilfelles at de reduserer insulinnivået. Det er hormoner som bærer informasjonen i kroppen. Ved å tilføre noen insulin vil de gå opp i vekt, fordi hormonet da forteller kroppen at den skal lagre fett. Keto og lavkarbo vil gjøre 70% av jobben. Mange opplever at de ikke blir sultne.
Det er enkelt å gå fra lavkarbo og ketogen-diett til faste, fordi kroppen er vant til å brenne fett.
Faste er en mulighet for vektnedgang, på lik linje med disse dietene - gjør det som passer.
Barn bør ikke faste over lengre tid, heller ikke folk med erneringsproblemer.
Anorexia eksisterte ikke tidligere, og en psykisk tilstand. Man får ikke tvangstanker av å vaske hendene, og på samme måte får man heller ikke spiseforstyrrelser av å faste.
Skrell og skjær poteter i biter, finhakk paprika, hvitløk og stek dette i olje med spisskummin.
Tilsett buljong og la den putre i 15 min.
Ta suppen av varmen.
Rør inn yoghurt, og smak til med salt og pepper.
1 gul løk
et stort blomkålhode
3-4 skrelte poteter i biter
1 gulrot i biter
det hvite fra en purre
litt sellerirot
smør og karrydryss
1 ss grønnsaksbuljong
3 dl gryr eller kokoskrem
salt og pepper
revet muskat
dryss dill over
Dr. Michael Greger (mannen med Jerry Seintfeldt-stemme), er en av mine favoritter for fremming av plantebasert kosthold. I videoen helt nederst forklarer han viktigheten av Omega 3 og B-12, for god hjerte- og hjernehelse. Bildet over denne teksten gir en oversikt over fordeler og ulemper utkommet av inntak av de forskjellige fetttypene og viktigheten av omega 3 - fremfor omega 6.
Et av problemene for veganere og vegetarianere er at de ikke får i seg B-12, noe som fører til høye homocystein-nivåer. En plantespiser som ikke tilfører B-12 i kostholdet med 2000 mikrogram i uka, vil få nivåer opp mot 16 - 26 (ønskelig er under 10). Med B-12 inntak dropper nivået til ca. 8. Man trenger ikke engste seg for å få for mye B-12, da kroppen skyller ut overskuddet. Underskudd kan føre til store helseskader, blant annet altzheimer.
Det blir mye ris om dagen!
Ris til morgen, middag og kvelds!
Neida, ikke til frokost - da er det yokos, frukt og frø.
Til lunsj-salaten derimot så slenger jeg på et par oz med Manna rismiks - en velsmakende ris du får kjøpt på Økoland.no.
1. Breathe into your stomach2. Chew your food more (chew to liquid)3. Start the day with lemon and warm water4. Avoid gluten5. Incorporate broths6. Know your transit time (food to stool)7. Eat fermented foods daily8. Daily bowel movement is a must9. Exercise10. Drink water: 60 kg - 2 liter om dagen, og en liter til hvis du trener eplesider eddik og en halv sitron (saften) - 1 ts i lunkent vann aloevera L-glutamin
Eliminasjonsdiett i to uker i januar førte til at min astma som jeg har vært plaget med de siste 5 år ble borte. Jeg ble frisk som en fisk, helt symptomfri og medisinfri frem til mai omtrent, da bjørkepollensesongen slo inn over øyene. Allergiske reaksjoner var denne våren mildere enn før, men i panikkens pollensky tok jeg en Kenacort-sprøyte for å kunne opprettholde løpingen. Jeg fortsatte på whole food plant based diet med så mye økologisk mat som mulig (det er ikke alltid like lett å få tak i), og midt i den verste gresspollenspredningen (i ferien - etter 6 uker med steroider i kroppen) kom astmaen snikende på igjen. I stedet for ny kenacort sprøyte bestemte jeg meg for å prøve forlenget faste. Etter kun vann i 72 timer, forsvant de siste rester av slim i lunger - astmaen forsvant som dugg for solen atter en gang.
Det har nå gått 6 uker siden fasten, og jeg har vært medisinfri siden. Litt snufsete blir jeg av buroten, men sammenlignet med årene som har gått hvor jeg til tider har vært sofa-liggende og fullstendig slått ut, så føles det helt ubeskrivelig deilig å ha tatt kontrollen over helsa tilbake.
Helt i mål er jeg enda ikke. Jeg reagerer med sliming dersom jeg spiser for mye av havregryn, men bortsett fra det kan jeg nå nesten spise alt av hva jeg tidligere var intolerant mot. Dersom jeg reagerer på noe jeg innfører, så eliminerer jeg og prøver på nytt om en måned, eller går ned på mengden. I følge forskningen som legene i filmen henviser til i andre fora, så vil de fleste på et plantebasert kosthold være kvitt det meste av sine allergi/intoleranse-plager innen to år. Det har snart gått ett år siden jeg startet på plantebasert kosthold (som forøvrig er tilnærmet vegansk, med unntak av noe få sidesprang - som en latte i går f.eks.). Jeg elsker min nye livsstil! Det er ikke offer, men en glede! Noen ganger tenker jeg at astma og allergier kanskje er det beste som hendt meg!
Alt som skal til for endring av vaner er kunnskap, inspirasjon, en god plan - og det hjelper at noen heier på deg. Inspirasjonen har jeg fått blant annet fra legene som er med i filmen. Hei-ingen har jeg fått fra legen min, mine nærmeste venner og familie - og ikke minst meg selv :) Og så er jeg så heldig å ha noen kolleger som har holdt ut med meg - haha. To av dem er med på laget - jeg håper vi blir flere!
Flere av de nevnte legene i filmen driver opplysning om plantebasert kosthold som medisin og du finner de enkelt ved et søk på navn på youtube - se også mine linker i bloggmenyen.
De siste årene har jeg ikke kunnet spise soya uten å få astma-reaksjon - slimansamling i lungene som fører til hosting og atter hosting. Fikk også kløe i hodebunn.
Jeg spiser soya på tredje dagen etter at jeg fastet i forrige uke, og kjenner ingen reaksjoner foreløpig. Både tofu, soyamelk med vanilje og nå soya-krem er testet. Og ja - soyasaus har også blitt fortært! Ingen reaksjoner - bare å krysse fingrer og tær og håpe at det varer. Det er så mange kombinasjoner av vegan- og vegetaroppskrifter som lar seg gjøre når man tåler soya. Her en selvkomponert en:
Smangokrem med granateple:
2 ounce piskbar soya
1 ounce mango
1 ounce granateple
mynteblader til pynt
Pisk krem først, og fortsett pisk med mango (og dersom du ønsker noen dråper vaniljestevia).
Har testet å lage tofu i min Phillips Air-fryer . Kjørte en hel blokk marinerte terninger med 180 grader 5 min - to ganger. Ristet litt rundt på dem.
Laget en variant av Poker Bowl - med tofu istedet for salma.
Oversatt fra engelsk-En mikrobiota er et "økologisk samfunn av kommensale, symbiotiske og patogene mikroorganismer" som finnes i og på alle multisellulære organismer som hittil er studert fra planter til dyr. En mikrobiota inkluderer bakterier, arkea, protister, sopp og virus.Wikipedia (engelsk)
I følge Dr. William Li, så består mennesket av kroppslig masse 50% og den andre halvparten av bakterier - mennesket er egentlig et såkalt holobiom sier han. En forstyrret bakterieflora kan føre til depresjon, bipolare lidelser, cøliaki, IBS, Altzheimer, Parkinsons, kreft, allergier, diabetes og en rekke andre livsstilssykdommer - også kalt autoimmune sykdommer.
Bakterien Lactobaicillus reuteri forhindrer kreft i bryster, endrer metabolismen og forhindrer overvekt, og får hjernen til å øke sosialhormonet oksitosin. Dersom bakterien dør (f.eks. av ytre omstendigheter som koking etc.) så vil selv fragmenter av den ha positiv effekt i kroppen.
I et laboratorie forsøk på Universitetet i Singapore, så fikk 6 kvinner 2 kiwi pr. dag i 4 dager. De økte antallet Lactobacillus med 35%. Bifidobakterier økte med 17% i løpet av 4 dager. Fiberet og innholdet i frukten er mat til bakterien. Disse to bakteriene sammen lager kortkjedede fettsyrer som er anti-inflammatoriske og som har vist å ha en helende funksjon for slimhinnen i tarmen (lekk tarm).
Dr. Williams presenterer en liste over mat som er gunstig for bakteriene i magen din:
Prosessert kjøtt og kunstige søtningstoffer har en ugunstig effekt. De tas ikke opp i kroppen, men kommer direkte ned i magen og bakteriene må forholde seg til dem. I følge en Israelsk studie er spesielt sakkarin skadelig. Det finnes ingen henvisninger til denne kilden i fordraget (muligens i boken hans).
I følge Dr. William Li, så er det spesielt tre typer oliven som bidrar til longevity - kanskje best oversatt som forsinket aldring på norsk. I følge forskningen til Dr. William Li, så har oliven olje (og spesielt de nevnte nedenfor) den egenskapen at de også kan drepe brystkreft-stamceller.
Purre er en favoritt i salaten!
Den blir ikke så sterk som vanlig løk, og tarmfloraen tåler den godt i rå tilstand. Jeg varmebehandler gjerne annen løk, mest fordi jeg synes det kan bli for stram og jeg kan reagere litt med snufsing av den hvis den inntas i rå form.
Jeg kjøper økologisk purre, og bruker som oftest bare den hvite delen. Det skal jeg slutte med, det er jo sløsing rett og slett! Heldigvis har noen publisert tips om hvordan du renser og bruker purren, så heretter blir det å spare den grønne delen til supper! Bare husk og vask godt!
Ingefær, sitrus og melondrikk! 130 gr. raspet ingefær settes til trekking i 6 dl liter kaldt vann i en time, og siles av.Presset saft fra 1/2 sitron og 1 appelsin tilsettes den kalde ingefærekstrakten.
Kjøttet fra en 1/4 melon moses og siles.
Du har nå to forskjellige væsker, ingefærekstrakt (med sitrussaften), og vannet fra en halv melon.
Du har nå en råsaft som kan blandes etter smak og behag. 50/50 blanding av de to, tilsatt stevia natuelldråper for å få litt søtsmak er min blanding.
Overskytende rasp fra ingefær spares til annen matlaging i et lite glass. Da er det enkelt å tilsette sunn ingefær i forskjellige retter.
Mitt daglige fastevindu er på 14-16 timer vanligvis. Dette skal ha en god effekt og gi autofagi.
Autofagi er kort sakt defragmentering med restart av kroppen. Kroppen kvitter seg med avfallsstoffer og døde eller dårlige celler. En slags kroppslig kannibalisme. Et mål for ferien var å prøve ut en utvidet faste. Det anbefales for en nybegynner å starte med en 48-timers eller en tredagers (72 timer). Jeg gikk for en tredagers - men endte med 64 timers - her er kort rapport:
Faste dag 1 - Torsdag:Ingen problemer: litt slapp utover dagen. Går tur, sover, drar på stranda et par timer.
Faste dag 2 - Fredag: Fin form. Ingen brumming i lunger om natten. Går tur til sentrum, slapper av hjemme, luker i hagen. Sover ...
Faste dag 3 - Lørdag: Våkner i dårlig form. Hvilepulsen har økt med 10 slag. Hjerte banker hardt, svetter og føler meg syk. Avbryter faste i 64 time (8 timer tidligere enn planlagt). Er ganske veik hele dagen. Spiser små måltider og drikker normalt.
Den første og andre dagen uten problemer skyldes nok at jeg har et daglig plantebasert kosthold. Det skal gjøre overgangen fra glukose til ketose-forbrenning lettere. Problemet som oppsto skyldes nok mineralmangel. Dersom jeg skulle vært på en lengre faste enn 3 dager, etter å ha fått hjerteklapp ville neste steg være å tilføre kroppen elektrolytter. Når man drikker mye vann, så skyldes mineralene ut av kroppen og det kan oppstå hjertebank, slik som jeg fikk. På True North Health Center hvor de behandler med faste, så vil de da normalt sett gi deltakeren enten en grønnsakssmootie eller en grønnsaksbuljongblanding i noen dager, før man går over til vann igjen og fortsetter (da under observasjon av helsepersonell). Siden jeg var kommet så langt som jeg var, og det kun var 8 timer til målet så valgte jeg å avbryte for å ikke stresse kroppen mer enn nødvendig.
Jeg er fornøyd med mitt første faste-resultat. Målet var å bli kvitt slim i lungene.
Den siste Kenacort-sprøyten som jeg tok for 6 uker siden, er nå ute av kroppen, og det samme er brummingen i brystet om natten som jeg har hatt siden pollensesongen startet. Den ble borte etter første døgnet.
Så fort jeg begynte å spise igjen var den litt tilbake (kraftig spredning av gresspollen og starten på burot på søndag) og jeg tok da et trekk av Symbicort-innhalatoren. Jeg har ikke mer slimdannelse nå i skrivende stund mandag formiddag, og føler ikke behov for verken allergi-tabelett, sprøyte eller innhalator. Den som lever får se ... :)
Angiogenese - veksten av nye blodårer:
Soyabønner - 10 gr. daglig - ett glass soyamelk er nok: virker mot kreft, reduserer veksten av blodårer - spesielt viktig i forhold til brystkreft (reduserer dødelighet med 30%)
Gurkemeie (med pepper).
Kyllinglår (det mørke kjøttet - består av K2) reduserer vekst av blodårer
Stamceller - en del av sjelen din - 74 millioner av våre celler er stamceller:
Regenerer deler av oss dersom vi skades. Del av vårt forsvarssystem. De fleste lever i beinmargen. Kroppen frigjør noen hver dag. De er trouble shooters. De er få men sterke.
Noe mat booster, og noe mat reduserer dem. Mørk skjokolade (kakao - polyfenoler) 70% og høyere. En rute om dagen er nok.
Tarmflora - vi er 50% bakterier (39 trillioner) og 50% menneskeceller:
Mange helseproblemer kan relateres til dårlige bakterier.
Akkermansia er en bakterie som avgjør om immunbehandling gir effekt på deg.
Den eneste måten å få tak i bakterien på er å få den via mat: granateple-juice f.eks.
Antibiotika vil utslette bakterien. Kimchi og surkål, surdeigsbrød og spesielt pimpernikkelbrød (rugmelet) er god mat for bakteriene våre og også antiinflamatorisk. Booster immunsystemet og får hjernen til å freegjøre hormonet - sosialhormonet oxytose (hug hormone).
DNA-beskyttelse: ikke bare produserer proteiner i kroppen, men også beskytter oss mot miljøet. Røyk vil gjøre skade på DNA, det samme vil diesel/bensindamp. Mat kan influere på denne prosessen hvor DNA beskytter deg mot DNA-destruksjon. Gurkemeie (med pepper) hjelper å bekjempe kreft. Kiwi-frukt beskytter DNA - en kiwi om dagen beskytter med 60%, 3 om dagen vil reparere DNA't.
Telomorer: Kaffe kan endre lengden på telomorene, og forhindrer nedbrenning av dem. Telomorene bestemmer hvor lenge du lever. Mediterian-diett, med plantebasert mat med sjømat får telomorene til å vokse. Dietten beskytter også mot kreft.
Immunsystemet: beskytter mot infeksjon og kreft og andre livstruende sykdommer.
Mango kan booste immunsystemet. Steinfrukter aktiverer alle fem systemene. Du får gode mineraler og vitaminer. Brokkoliskudd laget til en smoothie fikk en boost for immunsystemet mot influensa - hva med en smoothie istedet for vaksine? Sopp - betaglucan, stimulerer immunsystemet direkte (shitake, ). Stammen på soppen innholder 3 ganger så mye.
Stoffer i vin og øl er gode for immunsystemet, men alkoholen er giftig for hjernen (og bakterier i tarmen).
EGCG - et naturlig stoff som finnes i grønn te. Matcha te har stoffet, og er mest potent, beskytter mot høyt kolestorol, beskytter blodårer, setter ned blodtrykket, påvirker stamceller. Kan også drepe kreft-stamceller (som gjør at kreften kommer tilbake).
Problemet er altså jordsmonnet og vannet ...
Her til lands er vi heldige i forhold til vannkvaliteten.
Og siden vi ikke dyrker ris, er det kanskje lurt å være kritisk til hvor risen er produsert, og hva slags ristype man velger - dersom man er bekymret for inntaket.
Personlig tror jeg ikke kokt ris er den største bekymringen, men heller ferdige risprodukter - altså prosessert ris med en etikett på seg.
Du kan sjekke den lokale vannkvaliteten på IKS sine sider (for Vestfold): https://vestfoldvann.no/vannet-vart/#vannkvalitet-analyseresultater
Arsen innholdet ved siste måling var 0.10 og 0.16 på to forskjellige målestasjoner.
I Norge er det vanlig at arseninnholdet er mindre enn 2, og akseptabel grense er alt under 10.
Immunceller, også kalt T-celler, stimuleres i to minutter, samles og knuses for deretter å bli satt på strøm på. Da kan vi undersøke dem. Anne Spurkland beskriver dette som håndarbeid. Det holder ikke med kunnskapen, man må også ha håndlaget for å lykkes i arbeidet. Man må være smart, opparbeide seg ferdigheter i bruk av redskap og kjenne materialet man jobber med. Klikk deg inn på podcasten nedenfor, for mer kunnskap om hvordan labarbeidet foregår:
Celler i blodet - hvite blodlegemer (laukositter) (passer på celler som er syke og mikrober som har kommet inn i kroppen)
Lymfeknuter
Milt (filter i blodbanen som fjerner organismer i blodbanen)
Brisselen - latinTymus (T-celler): stor hos barn og liten hos voksne. Oppdaget av Jack Miller i 1960. Insulin lages i bukspyttkjertelen og i Tymus.
Beinmargen (B-celler). T-celler fødes i beinmargen, og vandrer til Tymus, uten reseptor. I Tymus for de reseptor.
Immunceller finnes omkring alle innganger ikroppen (munn etc.) og i tarmveggen (volummessig er disse de viktigste). Immunologi er et ungt fagfelt.
Man får kreft eller blir syk når immunforsvaret ikke klarer å gjøre jobben.
Moderne kreftbehandling nå er at man bruker stoffer hvor man utnytter immunforsvarets egenskaper, som gjør at man helbredes.
Leukemi er kreft i immunforsvaret.
Den kan oppstå i det medfødte immunforsvaret - i beinmargen (akutt myklogen leukemi) eller i det tilpassede immunforsvaret (milt, lymfeknuter). Cellene deler seg i lymfeknutene (de hovner opp).
B-celler lager antistoffer, de klipper og limer og muterer på sine reseptorer. B-celler muterer reseptorer, og de kan hypermutere og det kan gå galt - lymfom.
Allergier: tilhører det tilpassede immunforsvaret (hukommelse), og vil komme tilbake år etter år.
Dersom du ønsker mer fra Anne, så har hun bloggen ImmunGlimt: https://immunglimt.no/
Selv mistet jeg litt av min begeistring for henne, etter hennes fordømmelse av teknologi i forelesningssalen som notatverktøy. Men som alle andre, så er hun ekspert på sitt felt, immunologi og ikke på teknologi, så jeg velger å se bort fra denne og heller gi henne kreditt for hennes enkle og forståelige måte å presentere et vanskelig tema på. Les gjerne hennes blogpost hvor hun tar et dypdykk i immunsystemet:
Autoimmune sykdommer (1 av 5 - 20% er rammet), er en tilstand som oppstår i et samspill mellom gener, kosthold og miljøfaktorer. Miljøet de siste årene har endret seg radikalt, sett i en sammenheng med evolusjonen på lang sikt.
Hans beste tips for å navigere seg frem blant info-overload er rett og slett å prøve seg frem selv på hva som virker.
Slutt med alt sukker (lavkarbo - kutt også ut alle søtningsstoffer (bortsett fra Stevia)
Slutt med alt korn (og det meste av frø - linfrø og sesamfrø er ok)
Slutt med dårlige fettkilder som grønnsaksoljer (soya, sesam, solsikke): bruk avocado- og olivenolje
Slutt med grønnsaker som vokser på natten: tomater, poteter (søtpoteter er ok (de lilla er best)), peppers & paprika, gojibær, eggplant
Slutt med melk og meieriprodukter (produkter uten laktose kan fungere for noen, men for andre vil proteinene fremdeles være inflammatoriske)
Dr. Berry har erfart at keto-diett gjør underverker for arterose-pasienter som har ødelagte ledd. Kostholdsendring har ført til at kroppen klarer å gjenopprette skadet vev:
Noen myter han vil til livs:
1. Mennesker produserer ikke vitamin D: 6400 IU pr. dag gjør at en diende mor overfører D-vitaminer til barnet.
2. Sol forårsaker hudkreft: Huden din er laget av hva du spiser. Spiser du dårlig mat, får du dårlig hud. Hver celle må ha kolestorol for å beskytte seg mot ultrafiolette stråler. Når du bruker feil fettkilder, så får du dårlig hud - som forårsaker eksem, akne og kreft.
3. Salt: Blodet vårt er ment å være salt. Hjertepasienter som får beskjed om å gå på lite salt, får dårligere resultater. Salt kan brukes istedet for å karbe-opp før idrettsprestasjoner.
Selv har han landet på Carnevor-diett: Dr. Michael Leeds - Neandertaler-diett Carnevor diet
